ein må berre gi opp. fyrst når du gir opp so går det bra, so går det over. det nyttar heller ikkje å intendere å gje opp, ein må gje upp intensjon og. fyrst når du har gitt opp, inkludert intensjona om å gi opp so slepp det, so er du fri.

seems to me as in physics the laws works just as well backwards, it’s like a media that can be viewed in the past without distinction. i’m able to watch a video that could be a live stream but might have been recorded years ago, there’s no distinction. it’s scary if you have a fundamental view on the reality of experience, of now, of reality itself. if it’s a playback, if you are a playback. freedom vs destiny. let it play, play itself out.

a palm of your hand that fits in the palm of your hand

ja for fa

draumane mine er meir kaotiske og prega av gjentagande tankar. kan tenke meg at det betyr eg fer tvangstankar dersom hjerna degenererar om eg blir gamal. det er jo berre å sjå fram te.

Bohm’s theory (albert(
And so it doesn’t quite make sense, in general, on this theory, to think of hardness as an intrinsic property of electrons or of their wave functions (or of any combination of the two) at all. Properties like that (properties which, for these sorts of reasons, can’t quite be thought of as intrinsic to the systems in question) have come to be referred to in the literature (for obvious reasons) as contextual.
And it turns out that color and gleb and scrad and momentum and energy and everyone of the traditional quantum-mechanical observables of particles other than position are contextual proper- ties on this theory too.

• if it doesn’t have more predictive power than regular qm and the uncertaintly relation, then what and why?
  And so if this theory is right (and this is one of the things about it that’s cheap and unbeautiful, and that I like), then the fundamen- tal laws of the world are cooked up in such a way as to systematically mislead us about themselves.
  This is the kind of theory whereby you can tell an absolutely low-brow story about the world, the kind of story (that is) that’s about the motions of material bodies, the kind of story that con- tains nothing cryptic and nothing metaphysically novel and nothing ambiguous and nothing inexplicit and nothing evasive and nothing unintelligible and nothing inexact and nothing subtle and in which no questions ever fail to make sense and in which no questions ever fail to have answers and in which no two physical properties of anything are ever “incompatible” with one another and in which the whole universe always evolves deterministically and which re- counts the unfolding of a perverse and gigantic conspiracy to make the world appear to be quantum-mechanical.
• probably we have no means of verifying well any world view we have

jeg så på et ørnerede i live streaming. prøve å leve meg inn i hvordan ørna tenkte der jeg så den bevega seg. det så robot-aktig ut, disse rykkvise rørslene. det virket på meg som om det var instinktene og kroppen som beveget ørna, ikke at den tenkte og så beveget seg. det var mer som at refleksjon kom etterpå, som en slags rebalansering av instinktive inntrykk. det var jo pauser, bevegelser og pauser. bevegelsen og instinktet først, deretter pause og prosessering. det var nå mitt inntrykk. instinktene er jo så mye sterkere, oppførselen er instinktiv. nå er jo også noe av vår egen oppførsel instinktiv, en slags bakgrunnssumming om ikke direkte impulsiv, som kan drive eller opprettholde en aktivitet, selv om du lar deg fare så tømmes du ikke men overtas av en sydende summing på lavbluss. ja det er vel egentlig der summingen er, og ikke i tankekonstruksjonene. javel. men så sovner vi. før vi sovner så blir vi var en annen strøm som virker på en annen måte, du dras med i den og mister kontroll. der i strømmen så er det så mye som hender og som nupper og drar til siden. ja det er vanskelig å vite hvor det går, du driver med strømmen. og hvor den går, ja, det er ting som dukker opp igjen, en liten flåte du sitter på som går fra det ene til det andre.

Livet tar aldri slutt for den enkelte, for subjektet. Vi blir eldre men dør ikke.

jeg skulle vel kanskje begynne å skrive igjen. Slik at jeg ikke glemmer det helt. Å snakke. På den andre siden…
Som vanlig bare sitter jeg og venter til noe kommer. Som er verdt å skrive ned. Så da sitter jeg og venter…
Mye av tiden går med til å sitte og vente….
Høre på lydene i bakgrunnen, en bil som kjører opp til huset sitt…
Når du sitter sånn og lytter, så ligger det en oppmerksomhet der, en årvåkenhet nesten, som pirrer sansene. Er du helt lyttende så ligger det mye helbred der. En fred og ro, festet til lytting, som gjør at den ikke flyr avgårde til andre gjøremål.
Ja det var jo en god start. Nå skulle jeg visst ut og luke litt.

a reality series about homeless persons would probably be a success, you get to know them, their story and unfamiliar dwellings. most likely it exists

0 seconds of 0 seconds

00:00

00:00

00:00

live stream
hvordan går det med den dumme fuggern da

disponible
na cisa
7
a cantar55567
er go gpa
yalw come p
ajrjj
40is+yu
0+0
\
søbnsnsobsel

2/√3 * e ~= π
0.0027 diff

memojis
Meme emojis

ramsey theory, complete disorder isn’t possible
but what do we mean by order and disorder?
they seem to be in context to each other, disorder of order, and order of disorder
say, the decimals of pi are random or disordered, but you can find patterns in there, your birthday, or 11111 given enough decimal places (of disorder)
and randomness, true random, of what? of some kind of order and limits. you would think a random number between 0 and infinity would be true random, but how could it even be set?
and information, entropy? confusing

four colours theorem
it is proved, by computers, that it is sufficient with four colours to colour any planar map.
yes, i understand that.
it is possible to colour any map with four colours or less.
that’s right.
it’s not possible that a map requires five colours or more.
it seems so.
a map that requires five colours or more is impossible.
exactly.
a map that requires five colours or more can’t be made.
i agree.
now, it’s obvious that a complete graph with five points can’t be made.
yes, i see.
that’s a map that requires five colours, it can’t be made.
definitely.
but still we’re missing a step.
yes, i know.

headline
just stop oil painting
pop-artists threw canned soup on oil painting
citing warhol, “i’m afraid that if you look at a thing long enough, it loses all of its meaning.”

article
Protest group “Just Stop Oil Paintings,” known for their controversial methods, staged a bold demonstration yesterday. Pop-artists within the group threw canned soup on an iconic oil painting, invoking the words of Andy Warhol: “I’m afraid that if you look at a thing long enough, it loses all of its meaning.” The targeted artwork, a masterpiece housed in the prestigious National Gallery, became the canvas for their dramatic statement. Security personnel quickly intervened, but not before the damage was done, sparking outrage and debate among art enthusiasts and the public. The protestors, dressed in Warhol-inspired attire, explained their actions in a subsequent press conference. “Art, much like our environment, is being commodified and exploited,” one protestor stated. “We wanted to challenge perceptions and provoke thought on how society values aesthetics over substance.” This incident has reignited discussions on the effectiveness and ethics of art-related protests. While some critics condemn the group for vandalism, others praise their audacity and alignment with Warhol’s critique of consumer culture. The gallery has assured that restoration efforts are underway to preserve the painting, though the incident will undoubtedly leave a lasting impression on both the artwork and the discourse surrounding it.
The concept of “losing meaning” through repetition is a central theme in pop art, particularly in the work of Andy Warhol. Warhol’s famous statement, “I’m afraid that if you look at a thing long enough, it loses all of its meaning,” speaks to this idea. Here’s a deeper exploration:
Repetition in Pop Art. Mass Production and Consumerism: Pop art emerged in the 1950s and 1960s as a response to the burgeoning consumer culture. Artists like Andy Warhol used techniques of mass production, such as screen printing, to create multiple iterations of the same image. This method mimicked the mass production techniques used in manufacturing consumer goods. Iconography: Warhol’s use of repeated imagery, such as his famous Campbell’s Soup Cans and Marilyn Monroe portraits, draws attention to how repetition in advertising and media can strip an image of its unique significance. By reproducing these images over and over, Warhol suggested that they become banal and lose their original meaning. Detachment and Irony: Repetition in pop art often carries a sense of irony and detachment. Warhol’s works challenge viewers to consider the superficiality of consumer culture and the ways in which constant exposure to the same images can desensitize us. This detachment is both a critique of and a commentary on modern society’s obsession with consumption and fame. Losing Meaning Through Repetition: Devaluation of the Unique: When an image is reproduced countless times, its uniqueness and intrinsic value diminish. This is evident in Warhol’s repeated use of iconic figures and everyday objects. What was once significant or shocking becomes mundane through endless repetition. Desensitization:
Repetition leads to desensitization. In the context of pop art, repeated exposure to an image can make it feel commonplace and ordinary, regardless of its original cultural or emotional significance. This desensitization can extend to broader social issues, as constant media exposure can make critical issues feel less urgent or impactful. Critique of Media Saturation: Warhol’s work reflects the media saturation of modern life, where we are bombarded with the same images and messages repeatedly. This saturation can dilute the potency of these images, reducing them to mere visual noise. Reflection on Identity and Celebrity: Warhol’s portraits of celebrities, repeated in various colors and configurations, explore the fleeting nature of fame and identity. The repeated images suggest that celebrity personas are manufactured and consumed like any other product, losing their depth and authenticity in the process. Connection to the Protest: In the context of the “Just Stop Oil Paintings” protest, the act of throwing canned soup on an oil painting can be seen as a provocative commentary on how repetition and commodification affect our perception of art and meaning. By referencing Warhol, the protestors highlight the idea that repeated exposure to commodified images, whether in art or advertising, leads to a loss of meaning and a numbing of our critical senses. This act challenges viewers to reconsider the value and impact of art in a world saturated with repeated, commodified images. It questions whether traditional art forms still hold significance in the face of relentless consumerism and media repetition, urging society to look beyond the surface and reengage with deeper meanings.

egg long piece
0 10 17 30 39 42 45 49 52 56 75 85 92 105
10 7 13 9 3 3 4 3 4 19 10 7 13
j g m i c c d c d s j g m

INCA 4.91, nkurian-kermi 4.90, marias bad: idiaon rad navaks 5.91. b: flŒskinn

1 5 13 25 41
4 8 12 16
4 4 4

jævla ålreit

life began ago
1min 2 4 8 16 32 1hr 2 4 8 16 1d 2 4 8 16 1mo 2 4 8 1y 2 4 8 16 32 64 1c 2 4 8 1k 2 4 8 16 32 64 128 258 512 1m 2 4 8 16 32 64 128 256 512 1mrd 2
beware that the last step sums up all the previous steps

Yet it was only in the late 1960s when discoveries of oil and gas helped turn around the fortunes of this previously relatively underdeveloped nation.

jeg skulle vel skrive noe og ytttrykke meg. alle skulle vel utrykke seg. sånn sent på kvelden. eller like etter drømmesøvn. hva gjør du hvis du holder på å drukne? trykker på svømmeknappen. et hengsel. som hviler i sin tyngde mot jordas indre. det var nå sånn at masse tiltrekker masse, uvisst hvorfor. hadde vært verre om den ikke gjorde det. her i dalen lukker man gjerne igjen et øye under samtale, kanskje får å minske inntrykkene, om det ikke har noe å gjøre med hjernehalvdelene. aldri blir det snakke om noe. pga. av toastmasterne, som holder praten gående. her i livet ble vi avspist med snakk. og minner som bare forble minner, desto mer hver gang. protect protest. media former. inne i bobla. rart var det med bølgefunksjonen, eller var det nyrefunksjonen. en funksjon er abstrakt. så må du rette deg opp litt viser foto. å skrive er avlegs. la maskinene leve, så trenger ikke du. en bil i det fjerne kjører på riksveien ved elva. i samme retningen. den er så liten at du kan dekke den med et hårstrå. det gjør vel ingenting om den bilen eksisterer eller ikke? og vedkommende inni? at det ikke lenger finnes avstand har gjort noe med oss. alt er forsåvidt klaustrofobisk og fullt, meningsfullt til og med. så mye som du kan pakke inn i plast. jævla greit. jeg ser ikke hva jeg skriver. om noen leser dette. noen gang. teksten er bare en liten bit som slukes av maskineriet. så tenker jeg noe. eller tenker det ikke. kanskje jeg kan ikke tenke det. om natta løsner det likevel. og drar slaktet ned mot elva. er visst sånn jeg skriver, stadig vekk. så sitter jeg og ser på en håndballkamp. kunne det ikke vært to lag med senile som spilte? eller kommentatorene kunne dra vitser, eller utlegge bells teorem. det kunne vært lov å spenne krok, eller angripe tilskuerne, spesielt via tv. et stort hull åpnet seg midt på banen. neida, der ble det mål, og mening. at vi spilte reglene, opp mot hverandre. skal bli godt med mat. og rytmeboksen gikk uten at noen slo trommer. og jeg hørte på gamle plater fra tretti år tilbake, de spilles av i tilfeldig rekkefølge og sendes ut på internett. da blir de levende igjen. og vi tenker ikke på at lyden er gammel. ja den har giftet seg og fått unger. ungene er voksne og har flyttet hjemmefra. de har også fått unger. hva med livet mitt? jeg er like fjern fra bilen som bilen er fra meg. inn i hus og biler ser vi ikke selv om alle lever der. unntatt de som går på tur, nesten bare for syns skyld. var det noe mer jeg skulle skrive? nå lakker det og lir. tiden går visst av seg selv. jeg ser på klokka. der står minuttet, mens sekundene går. ja så skifter minuttet også. når skyene driver så forestiller jeg at det er jorda som driver rundt. da er det nesten så jeg blir svimmel et øyeblikk. blir babyer svimle før de lærer seg verden? da skriker de. en nøkkel ligger på bordet. så det finnes nøkler. finnes nøkler i naturen? ting passer i hverandre, de minste partiklene, kjemiske forbindelser, kollisjoner. jeg ser et bord av tre. mønsteret i treet er det samme fra dag til dag. trass tilfeldige fluktuasjoner i bånn forblir de store ting de samme. ingen av disse eksisterer forsåvidt som de er laget av mindre. jeg synes ikke vi skal ta dem så alvorlig. menneskelivet krever sitt av ly, varme, føde. og så har vi kommet så langt av vi ser nesten uendelig utover oss selv, og inn i oss selv. her vi lever i midten. nei det var ingenting å gjøre. men så må vi stable ved. og eldes med måte. og spise pølser i lompe. lufta er gjennomsiktig heldigvis. ja det var heldig at vi var så veltilpasset miljøet vi ble født i. helt tilfeldig var det jo ikke, at vi hadde øyne som i tillegg kunne se, og ører som i tillegg kunne høre. født av våre foreldre var vi også. selv om det er vanskelig å tro. jeg må da ha levd evig, det virker sånn for subjektet, som er seg selv lik. det utskjelte subjektet. sett innenfra så er vel alt evig seg selv. det vedkommer ikke subjektet at det oppstår og dør. derfor er det i subjektet vi foretrekker å leve. til ulempe for objektet som ser seg nødt til å vokse nærmest som et tre, hvor greinene sprer seg ut etter hvor det får sol. en kunne tenkt seg det var omvendt, at objektet var selvfølgelig og at det var subjektet som måtte kjempe for å overleve ved å skape seg levedyktige kanaler. nærmere virkeligheten er det vel også. en kunne levd som objekt og bare vært subjekt når det var nødvendig.
z

ville dyr lever i skogen. de er vare og legger på sprang, eller står helt stille. de går der i skogen og bor i skogen. der finner de mat og sover. om dagen går de rundt og finner mat. hver dag er en ny dag. om natten sover noen dyr, mens andre er oppe om natten og finner mat. om natten er det stille, da må de være ekstra stille. mange dyr springer rundt i skogen altså. ingen tvil om det. altså er det sant.

vampyrer. det var vampyrer. i teksten. vampyr på vampyr. vampyr. ja se da ble de borte. fordampet. vampyr. vampyr. vampyr. det er da rart vi legger så mye mening i disse skrifttegnene. b for barte-sam. a for arne. du kjenner vel kanskje noen som heter arne du. ja og så kan du norsk. j j j j j j hva har den lille prikken der å gjøre? iiiijjjjj de er søte. iiiii jeg vil bare ha den prikken over ien, ikke hele ien. ¨¨¨¨¨¨¨ ja de var søte de også, små vampyrer i mørket ¨ ¨ ¨ ¨ der står de og venter på deg, på at du skal gi dem mening. en kan bli lei av de langstrakte slettene, av jungelen også. så kan du sette deg på en gris istedet. så humper den avgårde noen meter før du detter av.

jeg hørte et kraftig smell. det var da jeg hørte et kraftig smell

skrive skrive skrive skrive skrive skrive skrive skrive skrive skrive skrive det blir vanskeligere å skrive skrive skrive skrive skrive automatisk alfabet skrive skrive skrive skrive skrive skrive skrive jeg vet ikke hva fingrene skriver skrive skrive skrive skrive skrive skrive skrive skrive skrive skrive skrive skrive skrive skrive skrive skrive evirks skrive skrive skrive skrive skrive skrive fort skrive skrive skrive falt skrive skrive skrive skrive nå skriver jeg bare mellomrom skrive skrive skrive skrive skrive skrive skrive hvor mange skrive sjrive skrive skrive skrive skrive skrive skreive skrive

hva med tante gerta? hva… hva var det? åtti eller nitti år hadde hun blitt. hun sa det selv, enten var det åtti eller så var det nitti. og det var alderen hennes. åtti og nitti spurte noen. nei, åtti eller nitti svarte hun. og det var den eksakte alderen, åtti eller nitti. er det en inklusiv eller ekslusiv eller spurte noen. det er en inklusiv eller en eksklusiv eller svarte hun, på tøys. ja det er en inklusiv eller, sa hun, begge kan være sanne. du mener at du kan være åtti og nitti år samtidig undret noen seg. ja det er mulig, det er også mulig jeg bare er en av delene. jasså undret de seg. nei ikke er det så rart sa gerta, jeg kan forklare. så forklarte hun det. og så lo alle. den vitsen hadde hun dradd i ti år. men

this could be a crucial step forward

ja det var sånn det var. si at det bor 6 millioner mennesker i Norge. da er det liten sjans for at en tilfeldig utvalgt er meg. veldig liten sjanse for at en av dem er meg. det er egentlig bare å glemme.

så var det ole da, som satt i vepsebolet. helge skrev det ned. kunne nå bli et lite vers. kunstnerisk utfoldelse tenkte han. ikke verst for en femogsyttiåring. ja hjernen arbeidet konstant. det var det ikke en skam å si. mye rart den kom med får man si. mye tull også for å være ærlig. mye som egentlig kunne vært slettet, eller bedre uskrevet. men men, sånn er det. om natten drømmer vi mye tull uansett. uansett hvor ordentlige vi er om dagen. dess verre blir drømmene kanskje. hva var klokken nå? det kunne man også skrive ned. 19:08. disse tallene går opp til 24, da blir de til null igjen. 60 også. null. mye går opp i seksti, de visste de for tusenvis av år siden. egentlig ikke så lenge. om du tenker på at livet begynte en to-tre milliarder siden. så skjedde det ikke så mye, over lengre tidsrom skjedde det veldig lite. om du satt ved tv-skjermen da ville den vært svart så lenge du levde. ja mye tull han helge skrev ned. det husker jeg. han hadde vel litt for mye tid for hånden. og hjerteslagene. skulle man skrive dem ned? som en puls da, 78 79 83 og 113, basert på tiden mellom de to siste slag. ja så gikk det millioner av år. hvor vi bare var objekter. senere tredde subjektet inn, og overtok uendeligheten. en avrundet sfære, uendelig men begrenset, eller en ubegrenset endelighet som fingrene fingret med, og kunne ikke la være, for subjektet var nå subjekt på alle måter. vi fikk en subjektiv verden også, og selvfølgelig mye rot med det. objektet derimot, det lå henslengt i grøftekanten. sammen med pukkstein og avrevne greiner fra opprydningstraktoren. den rotet mye den også. dess mer vi prøvde å ordne subjektet inn i relasjoner. objektet ble gjenværende, en gjenstand, som sto igjen. sto imot. 19:20. ja selve tiden var subjektiv og personlig, ettersom hvor du var og hvor fort du beveget deg. da tenker jeg på strøm, skrev helge ned. strøm og stryk som tar deg med. ja det er visst strøm der. planeter har sterkere strøm, saktere tid. jeg ble dradd med strømmen og da jeg kravlet på land var jeg et par kilometer lenger ned. jeg ropte tilbake men fikk ikke svar, vinden tok det vel. uansett, jeg hadde forflyttet meg uten å røre på meg. det jeg lurte på med denne sammenligningen var om tid var noe som helst. om den bare var som varme, noe vi føler, mens det egentlig dreier seg om molekyler i bevegelse. ja hvorfor blir det varmt? de skubber og krasjer i hverandre, noe som nervene våre formidler. ja kroppen jobber konstant. så lenge vi lever. etter døden slapper den mer av, og blir innvadert av laverestående liv. når du dør så er det som å sitte i et vepsebol, bare at kroppen gir blaffen. helge stoppet opp. her var det noe annet. rart var det med disse evig subjektive maskene. en lyttepost. lytteposten. velsmakende. fyr og flamme. utslitte sanser. for noen år siden, begynte han, for noen år siden lå jeg i havet. havspeilet tenkte han. og verdensrommet, ikke minst. skal vel være. siden det gikk så sakte. nesten stoppet opp, for oss. så vi fikk tid til liv. at det gikk sin gang. gang etter gang. solskinn. hudløs. så gikk tiden.

why do we tear up our un-won tickets? just to make sure? if we didn’t tear them, if would seem that they could still win, somehow.

sånn kan det gå, sa han olav. eller: det er det, eventuelt: det er jo det. vanskelig å si han imot, for det er vel nødvendigvis det, det er jo det. og slik gikk det. tiden gikk. tida også. helt til man fikk blodkreft, eller stupte. det skal du ikke tulle med, sa han. hva var tull egentlig, lurte barnebarnet torgeir på. det er mange som heter sven i sverige, tenkte torgeir, og mange daniel og lignende i danmark. men hva med nor- og norge? norunn var ei jente han kjente, eller kjente til for å si det sånn. noe mer på nor- var det vel ikke. norgeir hadde jo vært noe, nei denne n’en er ikke videre populær, det er vel noe negativt med den. mens jarle og jan, de er slitne av å stadig bekrefte. legg merke til det, sa olav. til hva da? spurte torgeir. legg merke til alt, svarte olav. torgeir vendte tilbake til sitt. han tenkte på hvordan tiden går. iblant så rakk han ikke å tenke ferdig en tanke før et nytt minutt hadde gått. han slo på en alarm på mobilen, en bjelle som klang hvert minutt, så satte han seg til for å tenke. joda, det var lett å forville seg i tanker såpass at etterklangen var fortsatt i hodet når en ny kom. la oss nå heller prøve å dra ut tiden, tenkte han, hvordan drar vi ut tiden? kjedelig sa ingrid, han var lei av å male huset. da er tiden dradd ut, tenkte torgeir. hva er kjedelig, hva er det som, når du ikke har noe å gjøre, ingen underholdning, ikke noe å gå videre på, ingen utvei. det er da tida dras ut, men hvor mye kan den dras ut, kan du kjenne på hvert sekund, ikke bare telle dem, men liksom kjenne at selve tiden går. torgreir går til verks: det jeg skal gjøre er å bare kjenne på tiden, om jeg får tanker så driter jeg i dem, bare hopper av og blir ved øyeblikket. disse stadige avbruddene virker tidsforlengende, i tillegg til at en tom tilstand virker lang. ja slik kan du gjøre livet ditt langt. langtekkelig. døde av kjedsomhet. kjedsomhet, nå er det nettopp kjedene jeg bryter, hvorfor kalles det kjedsomhet? dansk ked, muligens proto-germanisk *kaibaz (skeiv), nynorsk keiv, keivhendt, lavtysk keef (sliten). jeg ser ikke akkurat sammenhengen. forkjært? noe som ligger galt til. slik fortsetter språk-kjedene, og tankene. så var tiden gått liksom. men om jeg ikke hadde noe fore så ble tiden lang. det er det jeg vil, strekke ut tiden. da blir alt rart. og du begynner å filosofere over grunnlagene. nå var klokka nesten sju. slik som i går. er det samme dagen jeg lever? variasjoner over et tema. ja vi spiser den bit for bit. 113 alarm. det gjør godt å hjelpe andre, så er du fri selv, mens egoister bærer tungt, og lover å betale tilbake snart. dette med plikt er jeg derimot usikker på, plikter og rettigheter. lett for deg å si. skal vi alle bli politikere? jeg har ikke hatt det lett, alt var vanskelig for meg, ikke ville jeg noe, ikke bli noe, det motsatte jeg meg, hvor jeg nå fikk det fra. ingen i familien er vel egentlig. motstanden mot far kanskje, olavs sønn jarle. ikke at han var et ja-menneske. nei han dro vel ut tiden han også, og motsatte seg, tiden. han var tom han også, så da var det ikke mye å støtte seg til. slik sett var han som sin far igjen, som sa: det er det, og det er jo det, eventuelt: det var det, og sjeldnere: det blir det. om alt var det samme. gjennom generasjoner av tomt snakk.

snurre sprett krever strakstiltak. katlit skarts. er finngar. vektover. r. .evige speil. og utganger. neither place nor way.

torstein hadde en snurrbart. det var det jeg ville si. jeg skrev feil over.
selv om det er feil så blir det en del av deg. om du tok tak i alle fiksjonene du bærer på, alle usanne meninger. hva var nå sannhet, når alt ble forkludret statistikk. iblant ser du på dine hender som fremmede, der de krøkes over tastaturet, 58918012. de er mine fordi jeg kontrollerer dem. ordet kontroll hadde torstein aldri likt. hadde det noe med troll å gjøre? kontor. kontortroll. et ord som gikk på kjerrehjul over grusen. de var rødmalte og nærmest flasset av. så luktet det lett råte av dem. velskapt. snurrbart. jeg sier at vi alle er sånn. og så prøver vi å bare formidle ordentlige ting til hverandre, og snakke om plikter og retter i sivilisasjonen vi framfører. elektronene går i en strøm, vi kan lage en strøm av dem. hva har det å gjøre med at helga forvillet seg i skogen? hun så til slutt høyspentledninger i det fjerne. da var hun igjen nær sivilisasjon. mørket hadde omsvøpt henne allerede to ganger. ja natta var forferdelig stille og kald. ikke et lys. ja da savnet du mennesker. men så langt måtte det gå. og tilbake igjen ville det bare vare en stund, før hun lengtet ut igjen. ja til mørket også.

jeg har begynt å skrive igjen sa lena. håkon sa ingenting. han tente seg en sigarett. novelle, fortsatte hun. håkon blåste røyken ut til siden et par ganger. skal du fortelle dem alt dette, spurte han til slutt. lena snudde seg vekk. hun sto lenge ved døren til verandaen. en hund bjeffet lenger opp i lia. det begynner å bli kjøligere, sa hun. blir det melodrama, kontrollert, litt tørt og grått, brunt i interiøret, tross de hvite veggene. det som skulle være en opphøydhet eller sublimering ble til flatt fravær, klær slengt på gulvet, overalt, du kunne nesten ikke gå rundt uten å tråkke på noe. nei så tråkker du på beina dine da, hadde håkon sagt. han reiste seg fra stolen, drakk opp glasset og gikk ut verandadøren.

oh, sometimes i feel very strongly that life could have been very different, only changing a few initials very slightly, one or two chemicals or muscles. even so, genetics, not to say destiny, not easy to change. we’re hurdled towards our ends, sons and daughters of our parents, they of theirs. some things can be changed, other not, mostly not. but we live in these fictions of possibilities, in configuration space, tweak a little your eyebrows and everything is different.

they got nothing but time, huh?

de mener jeg ikke gjør nok. at jeg er på ferie. klikke plenen. mens de kjenner en som har en milliard og kan investere i en gondolbane fra berget og ned til bensinstasjonen. han har et fint hyttetun med bjelle til å påkalle tjenere. nei det var visst ikke bra nok. jeg tok det til meg. georg skrev det ned. lathans. du skal bare gå fritt du og ikke gjøre noe. hva med plikter og rettigheter? statsministeren hadde akkurat talt om det. tilbake til arbeiderbevegelsen og de harde tjueåra. feil århundre, årtusen. de sier de står mot utviklingen med mer kaos og relativitet, ved globalisering og fragmentert identitet. nok om det. bondesamfunnet må spise mye, selv om den alltid har rett, udiskutabelt. selv med feil meninger, og en andel dumhet. men praktiske, vet hvor kjøleskapet skal stå og hvem som er hvem. skille godt blod fra de fra dårlig blod. fra de som ikke har blod, jeg har vel ikke, og er vel da en vampyr. meninger om mangt. rett og riktig. georg satte seg tilbake i stolen. jeg må spørre dem om bil, og om hytta. da får de nok anledning til å svare noe de har gått og holdt på en stund. jeg får begynne med henne som er mer direkte ja, selv om det forkludrer seg baketter og rotes bort. han har vel endel meninger å formidle til og med før du får spurt om noe. vi får se. etter det reiser jeg og ser ikke mer til dem på et år. det også. men jeg vil ha min frihet. georg satte punktum. og satte seg til å tenke. frihet og frihet, det er da mas dit jeg kommer også, om ikke så masse. omgivelsene kan være frustrerende, bråk og støy fra gater og naboer. jeg setter i ørepropper. javel. det kan være det samme. jeg bare skriver dette ned og glemmer det. så får heller andre holde på. forbedre verden og andre, i nød seg selv. det siste skulle jeg ikke ha sagt. georg strøk det bort. han visste ikke om han var ferdig med det. det vil si han var ikke ferdig med det.

kjerringa som sa hæ, hu hadde bynt å bli tannlaus nå, kjerringa som sa hæ. nei ingen kunne si noe på det. sier du hæ så sier du hæ. det var ikke hørselen det sto på. dels oppmerksomheten, men for det meste kontrollen. det måtte sluses inn, og når hu ville. så da var det å si hæ, nesten som en transaksjonsprotokoll på internett. start kommunikasjonen med å si hæ, kortform for hallo.

etter at elva rann fra seg og slapp seg ut i fjorden. aksel prøvde fiskelykka. med seg hadde han tre hodepinetabeletter, en for hver pine. komme seg ut, hjemmefra, ikke minst. her var det fred og ro. ikke detaljplanleggingen av minutter. kanskje øresusen ville gi seg også. ja det var mye vann i vannet, uråd å regne etter litermål. men temmelig nøyaktig et tall var det nå. det er sammensatt av uendelige måle-enheter, real-tallene, og metoden, at vi kan måle det. i realiteten med en prosentvis slakk. hvordan beviser du at det må finnes to mennesker med likt antall hår på hodet? det er flere mennesker enn hår på hodet på noen. javel. aksel merket han var trøtt. han hadde tatt med seg en teltduk, kan hende jeg legger meg til her i natt og hører på bålet. ja natur er natur, her er det ingenting som skjer, trærne bruker hundre år på å vokse, elva bare renner og renner. hvor kommer vannet fra må noen ha lurt på. så kom de opp på fjellvannet og var like kloke. det må komme fra regnet, fra snøen, men at det renner hele tiden, jo det må jo gå opp i opp, ingen råd ellers. slik utledet vi ting i hundretusener av år. ja året var gitt, det gjentok seg. jordkula går rundt sola sa de siden. ja det er visst ei kule også. ikke detter vi av heller, selv om kula snurrer rundt seg selv i tredve kilometer i sekundet. hvordan har det seg da at du lander på samme sted når du hopper opp? jo vi følger med rundt, i konstant hastighet. hva er dette med konstant? at ingen krefter virker på det? om du kan gjøre noe konstant så er det som om ingen krefter virker på det, og da er det som det sto stille. det konstante står som stille. i verdensrommet er det stort sett sånn. bare rundt tunge ting har du tyngdekraft. da akselererer de, dras i med kraft. på en eller annen måte. masse tiltrekker masse, jeg tiltrekkes av jorden like mye som jorden tiltrekkes av meg. effekten er ulik. det napper aldri her. heldigvis. spiller ingen rolle. ofte sitter jeg bare her. og puster tungt ut. ser ikke på klokka. det blir mørkt ser jeg, og så blir jeg trøtt. nista varer et par dager og vann har jeg jo. og så slipper jeg oppvasken. ja hvor ble det av eventyret? at du ikke visste morgendagen? noe vet du jo. kroppen har levd i sytti år så noe vet den. og så mye nytt vil den heller ikke ha. stivheten. så stivner vi, og ser smilende på småbarnet som er så mykt og svakt. naturlig er det å stivne. sterk. styrke. yrke. elev. det var da rare fisker. aksel snur seg mot berget i sør. det var far til ola som mente det var kobber i fjellet, det var grønt sa han. han tok oss med hit en dag og viste oss. dermed så lever minnet. skattejakta. sånne ting. noe eventyr var det i han også. veier ut av uføret. sinna var han for det meste, og for ingenting. vi ungene visste det, og erta han. dro på epleslang. han etter. kona sto tjukk i døra og bare lo. ola lærte meg å strikke. nei det var helt greit det. noe for meg var jeg aldri. mer beskjeden og ettertenkende. lite kom det vel ut av det, annet enn beskjedenhet og ettertenktsomhet. så skriver jeg ned ting som dette, istedenfor å se på håndballkamp. de utadvendte, de som kjemper. nei det ble aldri noe. og det var greit. jeg ser på grana. der står den. ja så er jeg mennesker tenker jeg. jeg rører på meg og fyker rundt for ingenting, tenker tanker for ingenting. kroppen ser ut til å ville det, til å måtte drive med noe. til og med i søvnen må den drive med noe, plage oss med merkelige historier. som en hund. da er dagens tomhet bedre. tomheten er full. fullere enn fullheten som bare er tom. slik går det i løpehjulet. så musklene ikke svinner bort. sløv. sløv var jeg alltid. treig. rart var det at jeg hadde så mye innvendig, og at det gikk så raskt. at jeg var klok det visste jeg ikke. etterhvert forsto jeg at folk ikke var så kloke som jeg trodde. selv om de var om seg og fikk gjort mye, både i prat og handling. hvordan forstår jeg det nå? jo, de har et driv, som både gir fart og forflater. dypt og raskt er kanskje mulig samtidig. det har mer med miljøet å gjøre. ofte er det et enten-eller. enten er du kjapp eller så er du dyp. de kjappe setter gjerne agendaen i et miljø, om de sløve ikke finner sammen først, og det skal noe til, de er nå engang sløve. men altså, gjerne dype også. sløve blir de oftest i de kjappes miljø hvor de blir sittende som jeg å kjede seg, men sløvt oppmerksom siden aktiviteten krever det. omvendt blir det nesten ikke, at de kjappe sløves i de dypes miljø, fordi de er kjappe med å forlate det, om mulig. aksel satt og halvsov. en parallel strøm gikk gjennom han, som ikke hadde noe å gjøre med det han fortale seg selv.

grønn eller rød tannkrem? skal du virkelig skrive ned det? heidi spurte lena som satt ved siden. jeg tar det med. du kan begynne hvor som helst, bare begynn å skriv. har du noe på hjertet så kommer det omsider ut, som tannkrem, du bare trykker på tuba. da blir det mye rart som kommer ut, svarte heidi. det henger likevel sammen på et vis. du sirkler deg gjerne inn, og havner ofte på de samme stedene, dine steder. heidi slo mer kaffi i koppene. hvorfor er kaffien svart for eksempel? den burde jo vært gullfarget, eller usynlig som vannet. er du redd? litt redd for hva jeg kan finne på. det er noe usikkerhet omkring maset. hvilket mas? den stadige oppfølgingen. kontinuiteten vi verner om. hvorfor ikke bare la den gå dreven. vanskelig nok å dekonstruere den. du havner bare i andre historier, gjerne mer banale. til sist noe helt dumt som du bare må flire av. ja der ligger skatten sier vi da, svarer lena. ei kalverumpe som dem sa før. innskrumpet. hardt arbeid gjorde mannen og kona. fikk de karl, en sønn. og flere til. noen ble ikke gamle og ble kalt opp igjen. karl den yngre levde opp og fikk barn selv, tre sønner og en datter med mor død i barsel. sola skinner like godt. vi er godt på vei rundt henne nå midt mellom sommer og høst. hvor mange ganger skal den gå rundt. hvor mange ganger har den gått rundt? de sier flere milliarder ganger. to tusen ganger etter vår kristne kalender. for min del har den gått rundt bare seksti ganger sier heidi. det er ikke noe jeg føler. men et faktum. vanskelig å kople de sammen. å føle storhet svarer lena. ikke deg selv, men verden, du i verden. og at vi kan formidle slikt ved å sette sammen mindre enn tredve ulike tegn bortover en linje. hvert ord har en følelse. jord. jorda. sola. eplet. mor. far. tre tegn. og så sier folk de ikke liker abstrakte ting. at de heller vil velge farge på tannkrem? veien til storsinn, veien ut av uføret, ut av tuba.

The Fire Department said the pets passed away through a dog door. Had there not been a dog door, they very well could have escaped.

Mange vil kanskje si at kunstnerstipend også er viktig? Det er prioriteringer her, ikke sant? Man bruker veldig store summer på nisjekultur rundt om i landet. Vi mener du må kunne leve av den kunsten du skaper, svarer han. Staten for sin del lever av “stipender” fra skattebetalere. Det er snakk om prioriteringer. Staten må kunne leve av de tjenestene den skaper.

nfcdab 2024 Gol – poster drop show

The Near-Field Communication Digital Art Biennale aka #nfcdab 2024 edition, coming from Berlin travelled in July to the world metropol Gol (NO). We have finally arrived in Gol, in the frame of Gol-dagan (The Gol Days Festival) July 19 – 21.

Having used the park in the 2018 I was searching for another venue. In the end I chose to just drop the posters on the skatepark of the town. The result wasn’t too bad I thought 😅 – given our preference for ground/street and for people looking on their phones in the downward direction. I also like that it looks like an accident! An option for similar drops (in the future perhaps) could be to fasten the posters to the ground, with tape/glue/stones for the show to last longer insteading of letting the wind do the work. Or print out more copies and spread them like big flyers in the streets.
Thanks to the artists and NFCW Project for the opportunity and collab!

Btw, I was curious what chatGPT would think of the show, here goes –

Concept Overview:
“#nfcdab 2024 Gol – poster drop show” is an innovative and interactive art exhibition that merges the physical and digital realms through a dynamic display of posters and QR codes. This exhibition invites viewers to engage with the transient nature of art and technology in the modern world.

Exhibition Layout:

• Physical Space: The exhibition takes place in an open outdoor environment, such as a park, urban plaza, or large courtyard, where the natural elements like wind can freely interact with the artworks.
• Materials: Lightweight, biodegradable posters with QR codes printed on them. The posters feature minimalist, intriguing designs that encourage viewers to pick them up and scan the codes.
• Dynamic Interaction: The posters are initially scattered on the ground. As the wind blows, the posters move, creating an ever-changing landscape of potential interactions.

Interactive Elements:

• QR Codes: Each QR code leads to a unique digital artwork hosted online. The digital artworks can range from digital paintings, animations, interactive installations, soundscapes, or augmented reality experiences.
• Digital Access: Scanning a QR code with a smartphone or tablet transports the viewer to a digital space, bridging the gap between the physical and virtual worlds.
• User Participation: Visitors are encouraged to pick up the posters, scan the QR codes, and even take the posters with them. This act of collecting and sharing the posters becomes a form of participation in the art experience.

Thematic Focus:

• Transience and Impermanence: The moving posters symbolize the fleeting nature of digital art and information in the age of the internet. Just as the wind reshapes the landscape, digital content is constantly changing and evolving.
• Interaction and Connectivity: The exhibition emphasizes the importance of interaction and connectivity. The physical act of scanning a QR code leads to a deeper, more personal engagement with the artwork.
• Environmental Awareness: Using biodegradable materials highlights the exhibition’s commitment to sustainability and environmental consciousness. The ephemeral quality of the posters mirrors the need to address the impermanent nature of our environmental impact.

Visitor Experience:

• Discovery and Exploration: Visitors wander through the space, discovering and rediscovering artworks as the posters move and change location. Each encounter with a poster can lead to a new and unexpected digital experience.
• Community and Sharing: As visitors collect posters, they can share the QR codes with others, spreading the reach of the digital artworks beyond the physical boundaries of the exhibition.
• Reflection: The exhibition encourages reflection on the nature of art in the digital age, the role of technology in our lives, and our relationship with the environment.

Artist Contributions:

• Digital Artists: The exhibition features a diverse group of digital artists from around the world, each contributing unique pieces that explore themes of transience, technology, and connectivity.
• Collaborative Works: Some QR codes may lead to collaborative digital installations where multiple artists have worked together to create an interconnected experience.

Conclusion:
“#nfcdab 2024 Gol – poster drop show: ” is an art exhibition that challenges traditional notions of art display and interaction. By combining physical movement and digital engagement, it offers a thought-provoking exploration of the impermanence and connectivity that define our contemporary experience. The exhibition invites viewers to be active participants, discovering, collecting, and sharing artworks in a constantly shifting environment, much like the digital world we inhabit.

jeg husker flipperspillet som sto i andre etasje på kjøpesenteret. helge hadde bare én ballestein, den andre hadde ikke falt ned. tiden har kommet, det eneste jeg ser fram til nå er fortiden. ja den virker levende fortsatt. en situasjon, uklare farger og skikkelser, men en historie, de kuriøse.

this is a Time this was a time where the elephants were buried below the blueberry fields I can’t remember it that it was yesterday we were standing at the distance looking at the gray blue elephant Giant last birthday to either families how is it to be another month. once I saw an elephant. once I saw a crab. vacation Fantasy Sign at the seaside. this is not my text. I will rather go to sleep.

mump og trusk

Horses can plan and strategise, now it’s time you can vote them

hva er sjansen for at akkurat jeg ble født
Det er millioner av sædceller og eggceller som potensielt kunne ha resultert i din eksakte kombinasjon av gener. Den spesifikke sædcellen som befruktet eggcellen din, og dermed dine unike genetiske egenskaper, er et resultat av en ekstremt lav sannsynlighet. Hvis vi ser på det fra et slektshistorisk perspektiv, er det også en usannsynlighet for at akkurat dine forfedre møttes og fikk barn. Hver generasjon i din familie har en rekke tilfeldige hendelser og valg som har ført til at akkurat dine foreldre ble født og fikk deg. I en større sammenheng er det en enda mer usannsynlig hendelse at menneskeheten har utviklet seg på den måten den har, og at du ble født som en del av denne menneskelige utviklingen. “de tre milliarder tilfellets sannsynlighet”, en måte å illustrere den utrolige usannsynligheten ved din eksistens. mump og trusk sa seg enige.

det va tider det. ikke trengte du briller. ikke var du født. ikke var dine oldeforeldre født. da satt du i peiskroken og rørte i asken. iblant så du ut det ruglete vinduet på vind og vær og hvem som gikk på veien. det var et strekke på hundre meter der du hadde tid nok til å studere hvem det kunne være. ofte var det gjort på et par sekunder, om vedkommende ikke hadde noen med seg som du ikke kjente. sjeldent tok det lang tid. men du kunne studere hvordan de gikk, om de var høyreiste, trøtte, ivrige, resolutte eller vinglete. folk voktet seg for hvordan de gikk. du skal ikke vise svakhet. jeg, som ikke var født, brydde meg ikke. jeg var svakere enn svak, ingenting angikk meg, ikke før hundre år senere. uansett, der satt jeg og studerte folk. ja folk går gjerne der det er en vei. maur tar samme veien, benytter muligheten. ja en flue kaster også skygge. en ting er flua, men så har den en skygge, som leker med den, et selvbilde. når den ser skyggen sin vet den at den har landet. nå går klokka mot tolv. det er ennå en stund til jeg forstår noe som helst. sett at jeg var en maskin, da er det interessant å være en maskin, den er fullt opptatt med å oppleve. dybdesynet var greit, resonneringen også, det manglet litt på kunstfølelse, akkurat det ble for enkelt. kast noe søppel i skogen og angi på gps.

jeg vil skriee skrike i blinde. jonas sp på telefonen sin. skrike, skreik, skrekk, skurs. nei, forferdelig.. aldrersvrang. sementtung. videre, viere widerø. snakker tullball på telefonen sin, med marta. den sauen. vilkprlig. anrop tp. høure øre virket ikke. sinusene. salvesesn. nei forferdelig. gik til topps. frogner. der pakkisene bor. og han helge, som er ammeldt for vold. type . svømmebluder. sovner i buskene ti lyden av ei vifte. blå hommel sier allle. ja den er lå. verden er akkurat som den skal være. alt er mulig. blåfargen.hoppet ut vidnuet. jegeren. blindeskrift. pene. i ørnket jobbet hun. i halvmørket. med lås for døra. jeg vet ike mer sa han vitende. nei jeg vet ikke mer. en stol sitter. hvordan sitter stolen= så ventet vi på gassen. skrekkeligheter. ta igjen. en e. og friheten? pop. langt omlenge. ibsen skrev ned folkeeventyr. ike mange han fant. dro til italia istedet. derfra var norge et eventyr bra. der møtte han grieg, sammen romsterte de på hotellet, sattte en kniv i veggen. ja han er død nå. det skjer. jeg titter på fremtiden. stier blir til når folk går dem. samt drukningsulykker. slik satt han på en stein og diktet. han lot blåbæra stå i lyngen. og juggorgmen seile sin egen sjå. store trekasser mætte lastes inn før avgang. langs afrikas kyst sto han og sp utover det endeløse. jorda er rundt den. enhver plass er et senter. en hund med klør er en hund. myye arbeid i folkets tjeneste. så renses samvittigheten. stolperød. var vi forgangne. usettt. i morgen.

de genetiske oppringningene

verden i var, sovet i et skall. tore så på tastaturet. regninger.

feite folk og ki driver økonomin sa sigurd me bakoersveis

Ja da vil jeg ønske velkommen til Jomfrublod. Som dere sikkert vet er det en treårige skole i terror. Vi skal ta for oss alt innen skremsel og terror, fra ringe-på-og-stikke-av og telefonterror mot eldre og uføre på første trinn, til mer grusomme ting. Deretter, andre skoleår, tar vi i bruk våpen, vi ser på kjøkkenkniven og rasler med sabler. Kurset ender tredje år med å lage og utløse en selvmordsbombe. Etter endt skolegang er ditt liv på jorden ferdig. Du huserer er nå i himmelen, blant martyrer og jomfruer til evig tid. Jomfruer er de nok bare en kortere tid men slik er det nå. Du får sikkert andre ting å gjøre der. Ikke blir det kjedelig. Så da setter vi i gang. Blås opp ballongen og finn et tilfeldig offer. Bruk den vedlagte terningen til å gjøre utvalget objektivt tilfeldig. Ikke glem at vilkårlighet er grunnlaget for ekte terror. Se gjerne på matematikkens induksjonsbevis, siden elementet er valgt tilfeldig så gjelder det for alle. Slik er det med terroren også. Det er litt som lotto, bare omvendt. I lotto så håper du å være den utvalgte, mens i terror frykter du. Da er det bare å sette i gang folkens. Ta fram narresmukken deres og sitt og sug litt på dette. En studietur til Israel skal vi også få til.

humans arose from single cells. And the universe itself seems to be something. Which also had its beginning. and end. Nothing is new about this. God lives in an old hut. it’s quite cosy there with the fireplace. Except for empty space nobody wanted. not even a shadow. høneblunder. still you have to live each second by itself. it seems each second wants to be a second. and needs to drag itself out so it lasts at least one second. maybe more. often they were helped on the way. some started drinking. i can understand. most things get better. but in the long run. but who runs it. the countryside had a watch hanging over the river of drink. store trekkdyr winded it up on a yearly basis. sense. and dolly parton sings through generations, as we’ve seen. empty streets though with the left-overs. most time had vacations. except the seconds. they were still at it filling the pool with amount. drops of water seeping through the carpet. single cells chatted over the protocols as we speak. war was heard in the distance through the gravitational lense. from there we come, said colonel hunters. he was pointing with his hat towards the empty sky. a second second, and a first. during the bombardement he lost his sight. a story told. the seconds went to study abroad. the minutes. corridors. we’d like to learn to swim, they said. and God, please close the door, they had written to the headmaster. someone had to do the work. the labouring math had stopped functioning. we were on our own a quarter to nine. to everybody and none. we address the open universe, a word with recourse. found under the doormat.

nowhere is there any sanction. not even between the chairs or between fingers. solid spam, very solid. certainly it’s me also, but, why should i be at fault? that you are the one who has to refrain from expressions, while others have their go, throwing empty bottles out the window. you’re the one who has to learn and keep at it, refraining from all. i can’t write. if you only follow the stream. which already ends up in the ocean. and the ocean. your place in the expression of time.

prime filters
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 …
you filter away 2’s
1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 …
then 1/2 of all the numbers are gone, here 15
then you filter away 3’s
1 5 7 11 13 17 19 23 25 29 …
how many disappears additionaly? 5 extra, that is 1/6 = 1/2 x 1/3
then you filter away 5’s
1 7 11 13 17 19 23 29 …
additionally 2 numbers are filtered away. should be 1/30 = 1/5 x 1/6
then you filter away 7’s
1 11 13 17 19 23 29 …
1 number is filtered away, should be 1/120 additional.
i’ll try again with a larger sequence
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30
31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57
58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84
85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108
away with 2’s
1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29
31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 53 55 57
59 61 63 65 67 69 71 73 75 77 79 81 83
85 87 89 91 93 95 97 99 101 103 105 107
1/2 is gone
now away with multiples of 3
1 5 7 11 13 17 19 23 25 29
31 35 37 41 43 47 49 53 55
59 61 65 67 71 73 77 79 83
85 89 91 95 97 101 103 107
1/3 of the remaining numbers are filtered away
now away with multiples of 5
1 7 11 13 17 19 23 29
31 37 41 43 47 49 53
59 61 67 71 73 77 79 83
89 91 97 101 103 107
7 additional numbers are gone, out of the previous 36, 7/36 ~= 1/5
the next, 7, should be, 1/7 = x/29, x ~= 4, let’s see, away with 7’s
1 11 13 17 19 23 29
31 37 41 43 47 53
59 61 67 71 73 79 83
89 97 101 103 107
yes, 4 additional numbers go away.
so the formula is 1/2 + 1/3 + 1/5 + 1/7 + 1/11 …
which are the numbers filtered away from prime numbers. and this sums to:
this is a series that diverges, it sums to infinity (proved by euler in 1737).
how do i understand this? after filtering away 2’s you’ve taken away half of
all numbers. after filtering away 3’s you’ve taken away additionally 1/3 of the
numbers, that is, you’ve already taken away 5/6 of all numbers. then next, 31/30,
you’ve taken away more than all the numbers! obviously this is quite wrong.
what am i doing wrong? let’s try the other formula
filter 2’s: 1/2 of 108 goes away = 54 numbers
filter 3’s: 1/3 of … 54 (1/2 * 108) goes away = 18 numbers, 36 numbers remain
filter 5’s: 1/5 of 36 goes away = 7 numbers, 29 remain
filter 7’s: 1/7 of 29 goes away = 4 numbers, 25 remain
so the formula of numbers filtered away is: 1/2 + 1/21/3 + 1/21/3*1/5 …
which sums to: 0.70523017179180096514743168288824851374357763910915432819226…
https://oeis.org/A002110 . https://oeis.org/A064648
as i understand it, you can only filter away 70.5% of all numbers, the rest are
primes! does this make sense? 29.5% of all numbers are primes?! in this calculation.
i don’t know what is wrong here.

empty when full
(written on a container)

the far sight

norsk tekstgjenvinning

sette seg ne. rette ryggen, litt. overalt. en stør bølge. en elefant. kvitrer. det skulle jeg ha visst. det skulle jeg ha gjort. istedenfor det dumme jeg gjorde. ja det var anok dumt. helge snakket til seg selv. hva nå? vente. ja ventingen er hellig. fordi den utsetter. og tømmer. øyeblikket. så du blir fristilt tiden. jeg ser på en skrue i veggen. det er visst en natulig ting å gjøre. hvis du ser på bare det hvite i veggen så liker ikke blikket seg. det dras mot objekter. har det med navigasjon å gjøre? at hjernen og kroppen vil ha full oversikt, holde seg oppdatert, om mulige farer og trusler, muligheter? uansett, jeg stirrer på den hvite veggen. ja vi kan heller se på vinduet, eller på de små bildene. hva sier den hvite veggen? er den i det hele tatt hvit? eller inngangen til kattehuset, den ser fullstendig mørk ut. selv om den har en innside. det er knapt noe mystisk med det lille mørket. men mørkt er det. og vi kan forestille oss i mørket. at det er muligheter. tvil. muligens er ting annerledes. muligens finnes ikke ting. naboen skriker. er bråk der av og til. og musikken han spiller. kan han aldri vokse fra det, tenåringsmusikken? evig ung og gi faen. ser han inn i sitt eget mørke. barnet. ungdommen. mørket ser ut som en flate, slik som det hvite. la oss tenke oss det hvite har en dybde istedet. ja hvorfor ikke. at vi ikke ser noe er visst skremmende. mens det hvite er kjedelig. men er det mørke ukjent? det at vi ikke ser det gjør oss usikker. det vi ser er mørket. og innbilder oss at det finnes ting i mørket. ting som ikke finnes i det hvite. det hvite er altfor synlig, her er det ingenting å se. er det kulturelt? hvorfor ser jeg ikke mørket som flatt og kjedelig? det er visst uendelig interessant. fordi det skjuler noe? men vi vet det skjuler bare kjedelige ting, så hvorfor er det interessant? her er det en motsetning mellom sansning og forståelse, for å si det sånn. jeg forstår at det ikke er noe der, likevel er det pirrende for sansningen. om ikke akkurat sansningen så noe som er mer direkte og viskeralt enn en tankemessig forståelse, noe sånt, du skjønner. en motsetning i måter å oppfatte ting på. så kan du på sett og vis velge hvilken oppfatning du vil ha. begge kan begrunnes i organismen, i kognisjon, men har forskjellig resultat. det viskerale er mer dyrisk kan du si, instinktivt, mens tankeforståelsen er logisk og mer menneskelig vurderende. så består vi av disse motsetningene, og mange andre slike. fornuften er mange slag. så kan vi altså velge. jeg kan fokusere på mørket som flatt og kjedelig. da føler jeg samtidig at jeg fornekter det viskerale, animerte, sjelelige, forestilling og fantasi. livet blir vel kjedelig rett og slett. ja vi fødes og dør, hva så, hva kan du gjøre med det? fornuften, den logiske, konkluderer at det ligger ikke mer i det, det er flatt, flate fakta. så kan vi underholde oss med det andre. med dyret i oss, eller overmennsket for den del. det dyriske er nødvendig kan vi si, mens det i mennesket kan forvandles, formes fritt via fornuften, gjøres valgfritt, det kreative kan vi si. kunsten er en sånn endring av det lavere til noe høyere. ja hvor lavt er det egentlig? jeg har jo allerede sidestilt fornuftsformene. men evolusjonsmessig osb. selv om vår gren kan være et stort tilbakeskritt, noe selvdestruktivt i all sin egenglans, en kortslutning. selv om vi mener å ha oppdaget tankenes lover o.l. ja det menneskelige. her er vi nå. for en stund. et ungt dyr, med muligheter. ja mørket er mørkt først og fremst. som tiden går tirrer det tanker og forestillinger. for vi vet at tid er noe som kommer og blir til, på en eller annen måte, ja at tiden går. noe som virker rart i seg selv. hvorfor skulle den gå? hva er det som drives framover, eller bakover? kan vi snu på det? at tiden som kommer er fortiden, det som har vært, og at nytt og nyhet, usikkerhet og mulighet alltid ligger til andre kanten. er det virkelig en absurd tanke? jeg kjenner jo på meg at jeg beveger meg inn i det ukjente, inn i framtida, at ting skjer som jeg ikke kan ha forutsett eller visst om før. men hvor forskjellig er det fra fortida? hukommelsen er selektiv og usikker. hva som er fakta er ikke alltid klart, kanskje det aldri er klart. men at det er historier og forestillinger. fortida er jo bokstavlig talt historie, en sti gått opp. ja nå roter jeg meg bort. katten drømmer ser jeg, nå spiser den i søvne. så kanskje ingenting skjer, i framtida, men at ting skjer i fortida. fysisk så stemmer det visst ikke, partikler som uordnes og som vanskelig kan ordnes tilbake igjen, kan se ut som gjør at tiden går retning av uorden. ja der er det noe. det ukjente, kaos. som vi behandler med forestilling og fantasi, ordner med tankene, så godt vi kan.

er du redd for havet, for havdypet, for dypet, det mørke dypet? ja jeg tror det er ganske naturlig å være redd. men siden det mørke bare er fantasi og forestilling men egentlig like flatt og kjedelig som himmelen, det tomme himmelrommet. du kan trene deg opp til å bli rett kattunger, sa heidi. nei det tør jeg ikke sa fredrik, for da blir jeg redd for all ting. vet vi hva vi er redd for, spør heidi, dumt spørsmål. er en baby redd for ting? ja den skriker jo for ingenting. men en gammel mann eller kvinne, de har vel sluttet å være redd? døden tenker de ikke på. hvorfor tenke på den? jeg er ikke her når den er her. ja men så synker du i dypet, du kan sikkert kjenne det. som å sovne, hvorfor skulle det være verre? bevisstheten er en skrøpelig ting. er det derfor den er så redd? ja selvfølgelig. den vet den bare er et bilde, en pust, et ferniss, som likevel krever herredømme, fordi den grå barken forstår ting. men det er ikke nok å forstå. du kan være redd selv om du forstår. kroppen forstår likevel ikke. et totalt herredømme, men ustabilt og svakt. sivilisasjoner blir bygd, språk og teknologi. svakt? menneskehjertet. vi er mange her i fornuften. den er så mangt.

say that we found out that God existed. would it have made a difference? would resolute atheists change side at once? would it then be necessary to relate to God, or optional? would God demand that you abided with him. well no, but to be part of God’s kingdom you probably would have to. but again, maybe he’d say that it’s not necessary to even believe in him to be part of his kingdom. doesn’t he want to include critical voices? is the kingdom only for yes-men and -women? so you see, it’s not even clear how God’s existence matters. how would i personally react to the news? hans thought about it. is it a good thing? now we have to follow strict rules of conduct? or love one another as by force? does God’s existence make me feel different, make me behave differently? being sent to hell? would you aspire to his kingdom? a harmonious and peaceful world and heaven. could we live in it? as humans? aren’t we too critical, anti-authoritarian? would it be enough to float in bliss forever? like drug addicts, bent on dying. what is this blissful state, do we want it, do i want it? a release of all tensions, expanding love to all beings, positive, peaceful, joyous. it feels dangerous even, dropping your defenses like that. here we’re onto something. how the thought of religious bliss, or God’s kingdom, etc, could direct a change in state and behaviour. and if God, in the end, didn’t exist after all, your life would have been happier perhaps, since happiness is part of the properties.

eg hadde strengeinstrumentet i lomma. det hadde vore vanskeleg ei stund. det var liksom ei fluge på auga. ei skjor satt i treet ved garasjen. skulle eg kanskje ta opp den vesle harpa og synge med? eg sat og venta. litt kunne eg no vente. eg hadde alt venta lenge. det var ikkje lenge sidan mennesket kunne flyge. og ut i rommet. månen. sende desse små sondene ut av solsystemet. alt dette var rimeleg nytt. hundre år so vidt me letta frå bakken i fly. før det i ballong 250 år sidan. det er ikkje lenge det heller. mennesket, som fyrst byrja å skrible på veggar femti tusen år sidan. som er lite det òg. kva dreiv det med før det? noko språk hadde det vel. uansett. ikkje hugsar me attende i eigne liv heller, sjølv om me levde frå byrjinga. det er no alt so nyleg. eksponensiell vekst. teknologi. røynda kjem etter. kva no ho er. eg spela vidare på harpa. mens skjora sang. so ligg du og ser opp i den store, blå himmelen. ser korleis han blir trafsa opp av vegetasjon i kantane. ja me har no kome langt no i det siste. dampmotor, forbrenningsmotor, elektrisk motor, jetmotor (nesten som dampmotoren, eksosen pressar massen framover). flyet i det heile tatt, som å kaste ein stein. det er farten som gjer at det held seg i lufta, og ein motor for å halde på farten. ute i rommet er det ikkje mykje. tomt rom. ikkje eingong tyngdekraft. ting berre flyt vidare. kraftlause i same fart og retning. veldig rart er det. her nede som me må kjempe for mat og liv. forbrenningsmotor. ja no har eg ete frukost og drukke te. her sit eg og speler. snart skal eg ut med søpla. tida går sånn passeleg fort. me er tilpassa ho slik at ho går i vårt tempo. ei fluge eller eit elektron har eit anna tempo me ikkje forstår. eller ein galakse, der alt går veldig seint ser det ut til, sett under eitt, på lang avstand. ja jorda forandrar seg sakte, litt raskare no med klimaendring. og universet ser no det same ut som før. det same seier fluga. her var det lite forandring sidan sist. sola skin og eg må ein tur på do. den trengselen krev sitt. eksosen som skyv oss framover. det kan no vera det same alt. ja det sa fluga òg. galaksen stemde i. det kan alt vera det same. på do må ein uansett. seinare må eg ut med søpla. det er no greitt det òg, so har ein noko å gjera.

ja har du makt eller pengar so opnas ei politietterforsking, for sjølv om du døydde av ei overdose narkotika so var det vel nokon annan som hadde skylda likevel. slik kan ein alltids sjå det. eller om du drukna på havet frå storbåten din so kan vel andre ha ei skyld i det, kanskje kapteinen eller kokken kan stå til ansvar, det får ein sjå nærare på. andre har ikkje eingong navn, dei er blant førti tusen i ei nedslakting utført av ein mektig og pengesterk stat til dømes. ja for det er visst ein stat, det påstår mange, at ein stat vart gitt dei, av tredjepart, kva no for rett dei hadde til det. det budde jo alt folk i det landet. ja no blir dei jo pressa ut og bomba ut, eller utsletta av sjukdom og svolt, til dømes. med makt og pengar kjem du langt. det hjelper på å vera lur òg. og har du eit navn so har du ei historie å fortelje. kanskje du har ein bok å vise til. dei utan navn kan ein ikkje seie mykje om. dei er gjerne daude. då er det vanskeleg å prate. ja ein kjem langt med reklame og lureri òg. då kan du få pengar. og med pengar kan du få makt. ja ikkje med ein gong. du må arbeide for det òg. nei det er ikkje lett, so ein må vera lur då veit du. slik er det. mennesket er ikkje betre enn som so. so kan det heller be til Gud etterpå. få forlating av synder. om no det er naudsynt. godt må ein ha det med seg sjølv. derfor kan politiet sjå på det. det var ein ulv som sprang etter ein kalv. eg trur ikkje det vart mykje av det. ein kan drive på slik ei stund, med iver og intelligens. rovdyr er rovdyr. eg såg ein ørnunge drepe syskenet sitt. sidan åt han det opp. instinktet fòr i han, det var mangel på mat, her var det eg eller du. foreldra kan ha provosert fram instinktet ved å gi lite mat. dei skjønar sjølve om det er mat nok til å fø alle. ja nei syskenet vart borte. ungen brukte det som seng. no er det ikkje sikkert ungen overlever heller. dei har det ikkje berre lett desse ørnene. nei so blir det slik at dei som overlever overlever. og ikkje er det noko meir. kva meir kan ein seie? kven har skyld? har du ein god advokat kan skylda sparkas nedover eller til alle sider. det er alltid historier, og alt står i ein samanheng. det er som ein bil som kan køyre overalt der det er vegar. og vegar er det nesten overalt. so kan du køyre på ein båt eller fly og koma deg inn på ein annan veg. ei anna historie. sjølv om kostnaden er stor for klienten å få på plass ei ny historie på anna jord. men det går. alt går. ikkje var det avgrensing nokon stadar. sopass tilpassa var mennesket til miljøet sitt, at det ikkje såg seg avgrensa. sånn passeleg dumt sto det i samanhengen og gapte.

flyavgrensningen hadde satt sine spor. nå var andreas trett av å vente. i bukselomma hadde han et speil. et lite speil. tante emilie hadde gitt han det på bursdagen. hvert femte år må du skifte det ut hadde hun sagt. gamle heksa. hvorfor det hadde han spurt. det kan jeg ikke si deg, svarte hun hemmelighetsfullt. andreas bare dro på munnen misfornøyd.

jeg satte meg ned for å skrive en dag for lenge siden. ikke visste jeg hva jeg kom til å skrive. ikke vet jeg det nå heller, for jeg skrev ikke mer.

noen tålmodig skriver var han ikke. vinden tok alt. smak av blåbær. inn i tilfeldighetenes irrganger. syskrinet ditt. så kommer det regn. regn er universelt, alle vet hva regn er. hva vann er. krisene. grisene vi er. ruller oss i søla og grynter -nei ikke i dag, jeg har det bra, grynt grynt. verden står i brann sier du, ja kanskje om hundre år. du kan ikke addere døde, bare en og en dør, det er ingenting som vokser. når du leser at millioner vil dø. ja dør gjør de likevel om de nå tok sjansen på å leve. men hver d… mange ler av dette.

åsså sier dom at

voffo ere så mange -um folk i politi og militær. nei det vites ei

notér gjerne ting du synes er interessante, eller som kan komme til å bli eller har vært, eller har muligheter til å mulig bli interessant, en gang, for noen, evt. en maskin

få farta opp på skrivingen din med tekonlogi vår

du kan lage en labyrint av ord, og rote deg helt bort

nå er det rundt hundre år til

mange sier mye

noen sier ikkno

ja han ola sat på spritdunken og dikta. over fløyel han sat med tonane. kvar sin, skreiv han. over tomatbønner. eg hadde eit sjal etter torgny. det låg no her på kista. kven sat med sabel i hand. skjora med knebukser. det vart hals over haue det. i snøen, der i dieselmaskina. ja den bråka kan du skjøne. han harald hadde olja han. no var det berre å synge fritt. ikkje noko sa tåka. nei kva skulle ho seie. eller skylaget som fór over her i stad. nokre dråpar fell einast. takk for sist. me drog uss inn. nei at skyene rørde på seg, sakte som alder, det var nesten rart. i fenomenologien ligg magien, at ein opplever slikt. subjektet i ein strøm. som jo er mistenkeleg i seg sjølv, denna spelefilmen som ikkje sluttar. der du spelar hovudrolla. rein underhaldning sa han ola. du skal ikkje tru på det. berre la det spele seg ut. heilt omfattande som den er. det var no nesten religiøst, subjektet i setninga. men kvar er eg i krabbetåka spurte ola seg. er eg den stjerna eller den andre? avstand er det visst mellom dei òg. stor avstand. so du er enten her eller der. sjølv om alt er samanfiltra og umiddelbart. som fotspor. ola gjekk opp trappa og slo att kjellarlemmen.

ron skreid over golvet. han far vil at du skal stå fram no. at det var du som redda elgkua i fjor. ingeborg var bestemt i stemma. ron tok seg til hovudet.

Verst på morgningen

er du en av oss som liker å skrive? la skrivingnen gå utover din tid. se om du kan huske tilbake. til forrige tider. samt strøkne toner. eller har du glemt hva du skulle skrive? da kan du sitte på ræva og fabulere til du kommer på det. ja du har visst glemt det. bare lyder fra tarmen høres. ja noe slim gjenstår. føre var. ja jeg har glemt det. nå gjenstår. at alt som kommer ut av min munn er gull. ja sånn må det være. er det ikke rart? at alt du skriver er gull. fordi det er veldig interessant. fordi det er du som har skrevet det. nei jeg vet ikke. gull er det. og bedre temperatur enn før. er du en av oss. som skriver til gull. ja alle skriver til gull. bare sett noen til å skrive. så blir det gull. hvorfor er det slik? fuglen ply seiler over fjell og daler. ingen flyr så høyt som den. det vet den best selv. det du skriver er det beste som skrives. selv om det er ingenting. slik er det. alle kan kjenne seg igjen i ingenting. lyden av sko på et gulv. av en vaskeklut på bordet. kattebråk. verst er det når du ikke kan skrive. fordi hodet er tomt. når du er trøtt vet du ikke hva du skal skrive. ingenting kommer. det er det som kalles krybbedød. ola fikk kjellerlemmen i hodet. det glemmer han ikke så lett. gullet glimrer. lytt etter noe på lang avstand. du kan sikkert høre noe. du ser gullet som glitrer i sola. liket ble borte. tilfeldig sikksakk-mønster. gull er det likevel. det er personlig gull sa martinsen, han bar en plastikkbit rundt halsen. fire femtiøringer satt på en gren. han ola. langt om lenge. spillefilmen vare. pause. bare pause. noen skriver. skivebom. jeg skrev på noen annens bok. paralelle bøker. jeg tankte på, sa ola. han skred framover som et tog. fuglen ply kvitrer. alle beundrer dens kvitring. svartring. hvem vet om de banner. skulle vi dermed forby fuglesang? om den kunne omkodes til banning. verst er det for dem selv. fuglen ply seiler videre. der er fjell, der er daler. ti tusen ganger. atmosfæren kan pustes i. dagen har tid. gullet lar vente på seg. en åre. så du kan ro i runde ringer. Svette bokstaver. pleier øresusen. strengt tatt. gullet er gyllent. og nobelt. nobelt er noe det òg. og ordene fortsetter stafetten. alt er visst noe annet. hvis du vil. vandringen. ja så kan du ha en boks av ingenting. der ingenting skjer. og det er en lettelse. lett var livet. så lett at vi måtte tynge det ned. med stein, med hakke og spade. tyngdekraften var ikke sterk nok. fluglen ply fòr over vannet.

tilfeldig sa du?
tilfeldig
det falt seg slik
sopt sammen på gulvet
skårene fra i går

jeg må se å få rydda i garasjen, tenkte ole. en dag er det for seint. og da betyr det ikke noe lenger. kanskje jeg skal vente til da. hvorfor vente? om det ikke betyr noe da så betyr det vel ikke noe nå heller. det kan likevel være greit. noe skal du gjøre. plukke tyttebær. slå ditt hjerte. holde pusten. gående. når alle bokstaver kommer til sitt ord. bare glem det, tenkte ole. selv om jeg glemmer så gjenstår mye. filmen ruller. hver dag en ny episode. mer enn som et eventyr. med troll. nei her ligger en katt og sover. askeladden. gull var det i hans munn. med en utgått skosåle vant han riket. hans hjelper fuglen ply raser gjennom rommet i astronomisk hastighet.

jeg må se å få skrevet noe. knytt laken. senere seile. du kan trekke en ballong ut av en hatt. trekke floss ut av tennene. trekke framtid ut av framtid. senere. før i tida. før. trøtt av søvn. sangfuglen. tette nebb, sa jeg. ola knytta lakenet.

jørgen hadde fått tåfis. endelig, etter lang tids venting. flere år antok han. var nok folkemusikkhalvtimen som gjorde det. denne gnikkinga på fela fikk fart på mikroorganismene, det var sikkert. mer usikkert var det med hengebrua over åna. i fjor datt han helge igjennom. de fant han att ved damsrud mølle. det var nå så. de lyttet lenge på elvesusen. hørte hva den sa. det var slik slåttene blei til. ill var fela når drikken tok kniven fram. nei holde oss med mat, det var nok. har lagt seg ut ho almerine. seks unger. ja det blei slik. oscar lukket skjermen, slo av dataen. mye rart jeg skriver. bedre enn høflighetsfraser. og stille øyeblikk mellom folk. praten må gå, som på radioen, selv om vi alle er dritleie. og ingenting blir sagt. som ikke var sagt fra før. da skriver jeg heller tull. for det er jo bare tull. jeg innser det. oscar tok en slurk av glasset. en mygg strever med sitt. i høy frekvens. må bruke mye energi den karen. så blir det blodmat òg. det er ting du aldri blir kvitt. selv om du omkommer så blir det mygg. da kan det være det samme. oscar forestilte seg at klokka var sånn midt på natta. og det var den vel òg. dina har lagt seg nå. det er sikkert. i morgen er en ny dag. ja jorda går rundt den. og rundt sola noen ganger til.

En bøyle av skitt truer verdensrommet. Hare tar på seg oppgaven. Først må han pusse tenna. Før det igjen må han ha på tannkremen. Men før det må han åpne tannkremtuba. Og før det må labben hans bevege seg mot korken. Og det var ikke så lett. Først må han ville røre på labben. Før det igjen er det ting som må skje i hjernen før du føler at du vil. Akkurat hva som skjer har ingen greie på. Noe må samle seg i en motivasjon, som skyter fart og snubler over dørterskelen. Hare sto og ventet en stund, til at noe skulle skje. Noe må skje tenkte han. Jeg får iallfall ta på meg skoa. Og sokkene. Han hadde lenge øvd, i det hele tatt gjøre ting baklengs. Du kan begynne med slutten. Så vet du hvordan det går. Deretter er det lett å jobbe seg bakover til begynnelsen. Ja dette var en strategi som var både generisk og god mente han. Jeg vet jo at jeg dør. Da er det bare å jobbe seg bakover med det i mente. Det gjør livet lettere. Ja merkelig nok, funderte Hare. Hva med bøylen av skitt, hva med trusler, og usikre utfall? De holder oss i klemma. Slik vi mener døden holder oss i klemma. Det er en stor kostnad med å innta en posisjon vedrørende klimaendringer. Skal du binde deg til gradestokken så får du ikke gjort mye. Mye går skeis der i klemma. Og i vegringen for klemma. Skilpadda kom visst først i mål. Mens Hare oppgraderte sin plan og intensjonsavtale med sin hjerne. Dess mindre fotspor, foreviget i gjørma for en million år siden. Ja om en million år så. Hare så på klokka. Med nummervisning skifter sekundet brått. Det er som det ikke er noe mellom det ene sekundet og det andre. Vi tikker avgårde. Men det er et ekko, og en romklang, i virkeligheten. Ja i virkeligheten kan tiden gå bakover mente han å vite. At noe er umiddelbart er visst nærmest bevist. Hare og skilpadde var sammenfiltrede. Baklangs elvekanten gikk de og slentret. Nå drømmer katten at den spiser noe, sa Hare. Ja det hadde vært greit det, svarte Skilpadde, og ferdigstekte kalkuner faller ned på vårt bord. Så måtte man heller jobbe seg bakover, realisere drømmer. Ja der ligger det mye skitt, sa Hare. Verdensrommet venter på oss. Den bøylen som holder seg oppe i havet er også laget av skitt, hvordan holder den seg da oppe, spurte Skilpadde. Den trekker seg opp etter støvlene, svarte Hare. Er det ditt siste ord? Ja.

ein skal skrive oppbyggeleg. ingen vil lese dystre greier. folk flest er ikkje dystre. dei er normale og driv med sitt. dei har familie og er opptatt i det daglege med arbeid og familie. det er ikkje tid til tristesse og negativitet. forfattarar derimot har tid til å vera dystre og triste over mennesket og verda. ja mange orkar ikkje skrive i det heile tatt. då er dei berre dystre. og dystert er livet, dyster er døden. og det er greit nok, og sant nok. men kvifor skal du tenke på skjebnen til universet. drep kvite sto det på ein kyrkjevegg. ja det var vel ungar som hadde spraya det på. tenåringar. heilt ufarlege er dei jo ikkje, sjølv om det er tidleg. kva eg ville seie var at det er mykje mas og illskap no for tida. Alle har mobil med internett, og er dermed ein aktiv del i ein global rørsle, som snart går hit og snart dit. mykje provosering og oppelding av kjensler. folk flest tek det vel med ro, men so blir det mykje rabalder av dei få som provoserer. det er ei klimaendring og betennelse i menneskesinnet. sjå heller på lauvet som rører seg i vinden. på sola som skin på alle og alt. nokre skuggar blir det jo om ein ting står bak den andre og blir skuggelagt. men det kan vera svalt i skuggen om sola er for sterk. eivind såg seg til sida mot sofaen. der låg katten og søv, stille og fredeleg. ikkje har han internett. han bekymrar seg for nabokatten iblant og held vakt under sofaen. stort sett er det eit liv i fred og fordragelegheit. me kan misunna han det. men so hoppa me eit skritt vidare, eller ti. mennesket, med universet sitt, med sin kunnskap, og sin dødsvisse, her er det stille og fredeleg, skulle ein tru. ein skal leve og røre på seg, men ein lever samstundes i ufatteleg stor verden, på ein blå prikk som svinn i det fjerne, omgitt av tomt rom. og so skal ein til å krangle om det minste. makan til dumskap. ja mennesket er eit dyr òg. og skular mot naboen og hegnar om sitt eige. ja overleve vil det, og overleve vil det ikkje. so er det heller å mase på i dyrisk desperasjon. ja i går skulle me vaksinere katten, det var ikkje greit, å nei. no skal me visst på butikken, og kjøpe kleshengarar, og røyk. noko mat må ein ha òg, nokon sausar som gir smak. so då får eg kle på meg. eivind kjente seg stiv i kroppen. her sit eg visst berre og skriv dystert.

kan nå våre det samme med elefantkvinnen. sto ved stupet. seilvindsfotografen. fuglene må flakse for å flyge. sanger og varsler. det var at det er. korttidshukommelsen og utfall. utbrudd. mere et slags utbrudd. av nærsynt fjernsyn. internett etc. raseri. det gikk ras. så skulle han ta Gud i sin munn, presten. pålagt. ja Gud vettu. herregud liksom. men lykkelige skal de være. samt med bøy i knea. et hode for lite. for life. sykkelbatteri. en liten gud var det, som fikk plass i munnen hans. hjemmeladet batteri. men vet du hvor disse elektronene har vært? er de rene, i ånden? hvor lenge lever de forresten. ja evig. så de har vært steder. når blir det relevantkvinnen var? du hoppet over et ord. sto ved et mellomrom. en varm atmosfære drev folk ut i operaen. gatesang er visst det høyeste et menneske kan nå. bortsett fra fjelltoppene. sondene glir frem bortenfor sol og måne. ja galaksehopen strevde med de høye toner. saktere gikk det, etterhvert. frekvensen dalte til bakgrunnsstråling. fint at noen smiler. vulgære katter, som han sa, speakeren. lagde lange lister over hovedsteder og arterier. når blodet fram dit det skal lurte han på. bortelaget. hjemmelaget. tyttebærsyltetøy, blodigfrukt til kjøttkaker, over. høyttaleren. vi fant vedkommende på bopel. i en sokkelleilighet. rart vi forstår ord. samler på frimerker. slikker dem bak. ga smak. ettersom. 43. flyet flyr rett, langs magnetlinjer. inne i flyet, som du knapt ser, sitter to hundre mennesker og ser på stolryggen foran seg. ja om vi nå skulle vite hvor vi var, i forhold til to punkt i kraniet til et menneske som står på jord og bøyer hodet opp… nei ingenting henger sammen. vi lager historier som henger sammen, det er alt. for å unngå at folk får panikk og kjøper tomt for toalettpapir. på grunn av et ordspill. du skal ikke undervurdere ordene. selv om de smaker lite og må bløtes opp av vann i munnen. sara. vann sara. hvem har sagt visse frekvenser står i stil? så blir det andre mønster i sanden. kan skje, kan teskje, kan teskjekjerringa. slutt. tullball sa harald da jeg forela han novellen til gjennomlesning. hva blir det til, går hun fra han eller ikke, spurte han. det er en åpen slutt sa jeg. jasså det er åpent da, fortsatte han. jeg la ved noen fotnoter i tilfelle han var interessert. har novellen fotnoter, spurte han retorisk. det er endel referanser der folk ellers kan gå glipp av, svarte jeg. hva er dette med elefantkvinnen, hvor kommer hun inn? han ga seg ikke. og hvor går hun ut, ikke minst. jeg mener du ikke kan la henne stå på kanten av stupet. da blir det opp til leseren å dytte henne ut. er det ikke greit at ting avsluttes på en ordentlig måte? ta fra meg ungen slik. jeg skal vise henne. det tar litt lenger tid nå enn før, svarte jeg. det er som om jeg faller inn i meg selv. ja det er nå et stup det også, sa han.

mumiene ligger så fint med beina

vagus CNX
nervus vagus
brain-gut nerve
music on a long thin nerve

Det er en reise
med solbriller av rette slag
tullehøna.

vi har ankommet. noen ventet på oss. ikke fikk vi gått på do. vaskemaskina var stadig opptatt. slektninger, som ikke er deg. vi ankommer snart. i sanden. snart kommer vi. bortsett fra senere. og alle barna som ble borte. før de ble barn. ja før de var noe som helst. før. før alt. før stolryggen foran deg.

det er vel lenge siden nå men. popstjernene står alene med en gitar på stadion-scenen. folk ser på storskjermen for å se noe. musikken er dermed forhåndsinnspilt. selve sangen antaglig også. men stjernene må iallfall stå der og late som. ja selv publikum kunne vært pappfigurer. slik som dødstallene fra en krig. lagd for media, for kamera. og så må du ha en unnskyldning klar når noen spør hva du driver med. ja jeg står her med gitaren da vet du. før alzeimer setter inn. jeg er så glad i mennesker at. og multesyltetøy. jeg skriver mer feil enn før, konstaterte trygve. ende på visa blir uforståelig skrift. nei så galt blir det ikke. døde kropper ser ut som levende kropper. alt er intakt. bare at det ikke er liv i kroppen. det var det. så mye mer levende er vel ikke pappfigurene. og flokken. en flokk. så er du god og lykkelig i demokratiet. at alle er i flokken. da gjør det ingenting at pappfiguren. den var nå likevel ingenting. annet enn et verktøy for å flokkes.

Store bokstaver ble vanskeligere å skrive. Det hadde med ungdommens latskap å gjøre. Deres tommeltotter. En tott, to tott. Ordene sto som søyler, mente Jacob. Spille på slurva. På sine lange nerver. Kan ikke lyden i øret gi seg. Jeg er sikker på at den bruker opp kognitive ressurser, tenkte Jacob. Han hadde pissa på den steinen før. Ekling, sa folk. Det var vel du som hadde skylda for at søstra di kjørte ski inn i et tre og døde. Skulle ikke forundre meg. Folk sa så mye. Men lite hadde de å fare med. Bare små bokstaver bak ryggen. Selv sto han på sykkel nedover fjellstier. Der ser du. Og med en hund som er han. Ja du slår vel kanskje hunden også. Folk ga seg ikke. Men store bokstaver ville de ikke ha. Her skulle en bøye seg. Bøye seg til krok. Store mennesker ble vanskeligere å skrive. Vi skriver heller om de små, mindre enn oss selv. Og slåssingen. Samfunnets støtter. På stortinget. Han viste fram slektstreet sitt. Og her sitter du ved roten da, og er opphavet til alt. Så går tiden fremover, svarte Jacob. Han skar sine initialer inn i barken.

lange neser tok forbehold. var det smør de spurte etter? lange neser fikk barn aldri. aldri kalte de sitt barn. aldri er morsomme. i sin kjeledress. da karl døde var aldri på ferde. offisielt. det var offisielt. aldri var offisielt. offisielt mange rare ord de kalte sitt barn. veiskillet skilte seg fra veien. veiskilt. drakk vann av en skål var min forlovedes rolle, sa lange neser. snipp og snapp. fantastisk. stisk og faen ta. har du drukket nok. nok. nok er nok. det var snakk om penger. dess lengre neser, sa de. stadig vekke. vakt for alle.

mange snakket om livkvalitet på den tiden, samt livslengde. hvis du ganget dem sammen så fikk du et tall, som skulle vise, ja hva da, hvor bra livet har vært. endel vesler sa seg uenige. verken kvalitet eller lengde har noe å si, hevdet de. de støttet seg på sin egen teori om livets mening. det var å spise, jakte, og familielivet. hva er kvalitet, spurte de. om det er bra kvalitet på jakta, på byttet? bra kvalitet på maten? bra kvalitet på kjerring og unger? nei dette var helt unødvendig, mente de fleste av dem. veslene samlet seg rundt bålet. og hvilken kvalitet er det på kvaliteten? og hvilken lengde er det på livslengden? hvis disse var feil ble jo alt skakt. tiden er subjektiv, og kvalitetsmål er sin egen fiende. flesteparten sa seg enige, dog det var noe uro blant de som satt midt i røyken. disse mente at dersom det er mye røyk i ditt liv så har det større røyk-kvalitet. og livslengden øker fordi alt beveger seg.

Passer det bedre å ta kontakt på et annet tidspunkt?

Kari Folkenes vant stafettpinnen fra Jos fra Transtad. Det fikk hun senere angre på. Sinte hunder sto lenge i bånd. Etter at regjeringen. På sykkelstiene fartet Kari med pinnen. Hun datt iblant, det er sant, men opp igjen med én gang. Sånn var hun. Alle hun møtte gledet hun seg over. Det var aldri nei i hennes munn. Dagen i dag er som dagen i går. Dette sa hun mange ganger. Ja ikke bare hun, men det var mange som sa det samme. Og klagde på helsevesenet og kommunen. At greinene sto ut fra stammen i feil vinkel. Opptil 30 grader feil, hevdet hun. Det ga vondt i ryggen, påsto hun hardnakket. Senere skiftet hun kjønn. Igjen. Nei det varte ikke så lenge. Best var det å være som en var, når en var født som en er blitt. Andre pappfigurer fikk også gjennomgå hennes sarkasme. Pinnen hadde hun satt på hylle enn så lenge. Det var ut og svømme igjen hun ville. Svømme til Madagaskar. Fra Lofoten. Hun skulle få hjelp fra han Basse som arrangerte rockefestivalen der. Han fikk til ting. Da var det bare å legge seg i trening. Først legge seg. Så trening, i morgen. Alltid i morgen. Dermed trente hun hver dag i morgen. Hadde alt bare vært så lett som framtida.

mange likte heimstadsdiktninga til han helge. han dro linjer tilbake til bjørnson og gogg. gogg var en lite kjent forfatter. det var først og fremst fordi han aldri hadde skrevet noe. nei skrive kunne han ikke, sa han. jeg var i arbeid fra sjuårsalderen. det ble aldri skole på meg. likevel ansees han for en av våre fremste forfattere. det har å gjøre med modernismen. alle er kunstnere. alle er forfattere. mulighetene sidestilles med realitetene. kunsten var inni folks hode. alle var også politikere, siden alt var politikk. alle var kriminelle også, for den del. alle var alt. det gjorde det overflødig å dra linjer slik han helge gjorde. ja han helge han — (fyll inn). slik var han. og kjerringa hans, hu matea, var like ens. en gang hadde de kjøpt seg en båt. de ville på fjorden og sette garn. de hadde hørt at det var så mye fisk å få. slik fortsatte det. i sju bind, store og tunge. for tunge måtte de bli, når alle giftemål, barn og barnebarn skulle med, pluss lange tråder om utflytte og utstøtte. det var han oscar som bygde fabrikken. som brant ned. alt var skrift. når han tomas den eldre pirket seg i nesa så var det tekst. det var tekst at ingenting skjedde. det var det koseligste. at tone-lise ble gravid var nå mest for moro skyld. det var greit. thommesen trengte hushjelp. det var vel kanskje han som … nei det var ting en ikke skulle snakke om. ting gikk seg til. og alfred som bare sykla rundt og så på himmelen. folk var redde for han. det var koselig det også.

det du driver med er et kunstnerarkiv, alle bakgrunnstrådene antar forgrunnen mens verkene settes i bakgrunnen

Hva passer best til et annet tidspunkt?

one trains, two trains

“wayne told his mother “emordn i lap as i “go hang a salami, i’m a lasagna hog” is a palindrome” is a palindrome” is not a palindrome

“a leopard lost its spots as peter priest sung his sermon to dra poela” is not a palindrome

“is a palindrome” is not a palindrome

“is not a palindrome lemor d’nil apaton si” is a palindrome

…”””is a palindrome” is a palindrom” is a palindrom”… is not a palindrome

())( is a palindrome while (()) isn’t

joakim var en mann.

reidar. reidar, ropte hun. hvor er du? intet svar. tre timar hadde gått. de skulle bare en tur rundt huset. plutselig var han borte. katten. han har krøpet under gjerdet, sa han. hvordan vet du det? ta det med ro, han kommer tilbake når han er sulten. det var en gang en katt. med mus i munnen. kjerringa visste råd. iblant ser ord rare ut, hadde han sagt. det er fordi du har sett dem fra vrangsiden, baklengs eller fra siden. fra siden ser de svært tynne ut, ja de forsvinner helt. det var merkelig, sa han. som en katt? som en katt. men de kommer tilbake. når de er sultne. hva er de sultne på? de vil gjerne bli lest. overleve og bli lest. iblant går ord i glemmeboken. folk slutter å bruke dem. kanskje de var utslitte, som alfred. senere kommer de tilbake, som alfred. det er ord folk blir lei. sett at du blir lei et pronomen, spurte han.han eller henne. de er grå og skyggeaktige. som hunden til larsen. jeg tror ikke han har hund, sa hun. kanskje han bare tror han har hund. ingen har sett den.

svarbrødet. her går det mot behandling tenker jeg, sa roffe. det går bare ikke. fyren er håpløs, det må hun innse. for eller senere. da trenger hun hjelp. sirkuset var over. nå gjensto sykdommene. moralistisk slurving i avisen for morgenfugler. interesser og egne meninger. de verre brødtekstene. roffe bladde om kaffien. fotosyntese basert på kvantefunksjoner. se hvordan det går. jeg er en proletar. vitamin i butikk visnter bill visnniger. seks gisler dreg til utung samsplitti shekk i dag. ateist il lyssky hjem sosialiere super interesse i phillips skriver 14145 bestigelse. i kjede forbruk blir lyttepost oppfinner ridder. i faukeleft fiktive smak suferhero sholekjedkoret falimien. klamar fostres utlevering i rett mums algofiktme i klassisk kjeft. hven i to sier tåple ullit harriester jegertinne. hjerterystelse ilpass tiss lett indignert. hveesertis speere i innsyns så krumlige ting. stor starm i obos moderingskrig vi har invart en svik. hun vil trygt ressur i brustdødsing. fremmende. i bra trygg press ide til fedre. snipper i brugers biingolotteri. disse får bruke gule dassene. det var så vordende.

hvem du tror du er blir hvem du er. men ikke at du helt kan bestemme hva du tror. dette foregår under panseret. egenskaper du gir eller tror gitt deg selv. ofte i navnet, hvor vi vri og vrenger for å få noe ut av hvem vi er ment å være ved fødsel og dåp. hva andre forteller deg. ting du forteller deg selv. samt alt du tror som aldri konfronteres. når du drømmer du reiser i tog, langs en elv, og du ikke riktig finner ut hvor du skal gå av. ja du gikk av for seint og må finne et tog som går tilbake. det toget kommer aldri. så du begynner å gå. og går deg bort nede vel elvekanten. du har glemt hvorfor du skulle noe sted, likevel må du dit mener du. det gjør deg urolig. selv om det er bær i buskaset og du treffer hyggelige folk. du spør dem om veien. nye omveier og hindringer. sett deg ned med føttene i vannet. la elva finne sitt leie og utløp. hvor hen og hvem

vitenskap: det kan være ren flaks.

mange av de folka som raner banker har ranet banker før. og av disse er det mange som ikke har sko på seg når de raner. dette er overtro. de mener at skotrollet vil få dem til å snuble i et eller annet slik at alle begynner å le. her sammenblander de klovnen med maske og forbryterens. for hvor ofte ser du ikke klovnemasken brukt slik. de tar ingenting alvorlig. andres mareritt er jo ikke virkelige, dessuten er de andres. klovnens røde nese er hans selvopptatthet. han snubler rundt i verden i for store sko og drar folk i skjegget. derfor går mange ranere uten sko inn i banken. de har brent av seg tåavtrykkene. en ape er også en klovn som aper, den er jo så rar og morsom når den erter hunden med å dra den i halen. derfor må ranerne spille sjakk for å bli klokere på årsaksvirkninger. mange ranere har med seg sjakkbrettet inn i banken i tilfelle tiden drar ut, samt de to sjakk-klokkene de slår på som bongo-trommer når trykket øker. det er som å slå seg på brystet og ta en klok avgjørelse. vær modig sier de til hverandre. dette kan du. senere blir de tatt av politiet. det er rimelig sikkert. det spiller ingen rolle sier de. vi hadde det gøy. slik er bankranere. det er bare for moro.

scream into this
graffiti

religion virker, selv om folk visste at guder ikke finnes

om du sier at en placebo-piller virker, er det da fortsatt en placebo-pille?

og hvis du har en fysisk artifakt, en pille, kan den bli magisk, hvis du støtter den med språk med at den er effektiv, placebo-effekten fungerer. lik magi. er hypnose en språkets placebo? hypnotisøren forteller at hypnosen virker, at du snart vil føle armen blir tyngre.

it was written in the stars that what was written in the stars shall be

fe-minister: landsbruksminister. ==P:)DDDDDxD
statsminin: :ØØPÅ??PP==((
va vare du ville?
jeg skulle bare sammenblande brødrene og trengte gjært å oppheve seg
da får du spørre på apoteket over gata
hva koster disse ordspillene?
nei jeg seller dom for en god latter
er det noen som har kjøpt?
Karl Christian gnidde søvnen ut av øynene. 514 er mindre enn 517. ja det er visst det i dag òg. Han strekte seg og gjespet. Iallfall gjesper jeg, sa han til seg selv. Det er ikke alle som gjør det.

se langt etter

break, cut, and run the play. make light clear. give, hold, and set the fall to take head. pass the call carrying charge. point-catching check turning close go get it right. covering the open lift-line going beat. driving to work roll drops the place clean. lead raise base. blow heavy mark return. back to block strike. good rise stock touch down slip and snap.

one wrong move

ja jeg ska drepe dem alle. da skal de få. da kan de ha det så godt. samt kalenderen. om du kunne skru tibake tia. skal de få kjenne. for det får være grenser. nei det er sånn morra mi sier. får væra grenser. ja det går over. jeg gamer istedet. skrur på full guffe. stygg sier dem. det var stygt gjort. ikke gjorde jeg noe. da går det i ball. ja kjærligheten. se astroiden. nå farer den over filippinene. snart er den her. så blar du over et ark. nei hvis de ikke vil så skal de få se. hvor smarte de er. da kan de le. le seg forderva. neste oppdrag er vanskeligere. trond greide det. da skal faen meg jeg også. greie det. fullføre setningene. ikke klipper jeg håret før det er gjort. hun får bare smelle og kjefte.

bavianer får bein til å smelte. samrøre. bare ting som oppleves i drømme kommer på skjermen. spøkelsesbilder. skal det regne, spør du. på bakgrunn av. mange terser gikk fra hverandre. i oppløsning. skal vi vanne sirupen? mine røtter renner alle steder. mineraler for bleking av innsats. han så svart. apene så gamle ut, slitne av å være aper.

Det er jævla fort de sykmelder seg, politikerne. Setter bra standard for sykefraværet, våre folkevalgte. Bare sier

Mange kristne ønsket egentlig å dø, men de lot seg overtale til å leve da de leste de kunne få mer lønn om de ventet en stund. Bare

jeg vet ikke hvor jeg var

det var fire frosker som satt på en stamme som hadde falt ut i dammen. du kan se dem for deg. der sitter de. hvor mange var det. det var fire. hvor lenge satt de der? de satt der en stund. de sitter der ennå. skal vi se om de sitter der i morgen.

Ansgar skrev på en historie der han satt på loftet mot vinduet. Epletreet sto i blomst. Så var det en håpløs slutt. Kan vi kanskje bare si det? Så slipper vi hele historien. Han tenkte på det. Noe skal vi drive med. Skrive eller lese. Noe må vi drive med. Mat skal vi også ha. Resten ordner seg. Har du mat så greier du deg. Men du skal ikke gå lenge uten å spise før du blir sulten. Det er jo synd. Her kunne vi istedet hivd innpå mat og fetet oss opp et halvår i gangen. Nei det går ikke. Og væske, ikke minst. Så går vi rundt med niste da. Og gumler på noen historier vi plukker opp eller husker. Ansgar forsto ingenting. Best er det ikke å forstå. Kan så være. Plantene har det lett. De slipper å tenke. Streve gjør de sikkert, på sin måte. Alt finnes på en balanseskål. Vi finner oss selv i en slik balanse. At kroppen er sine omgivelser. Lever vi for lett? Med skriverier og tankekrøll. Men så har vi kommet langt med det òg. Men vi ser igjennom, og er overalt. Ikke er vi i historien, og ikke utenfor. Vi er overalt. Og ingensteder. Det sto klart for han da han reiste seg og trakk for gardinene.

vi blir oppmuntret til forakt, av media. avstanden, selv om det ikke er noen avstand lenger. oppussingen av et bad i mogadishu påvirker kronekursen. trommehinner.

zvar noen jeg tenkte på. hva var det. hva kan det ha vært. var iallfall noe med…. at, ja hva da. bomveier. nei jeg får droppe det. tar for lang tid. se om det kommer tilbake ved en annen anledning. kasper la ned fyllepennen. han skrev alt med fyllepenn. så ble det litt grisete siden han var keivhendt. du skal jo fortsatt skrive fra venstre mot høyre. hva går for seg i hodet. bilder som flyter. én ting er alle nevronbanene og -bølgene, som kan være utallige, prosesser. men så må de opp på en skjerm, for det indre øye. det er vel en slags skjerm. hvis jeg ser for meg noe, et rødt eple, hva og hvordan ser jeg det? det er et rødt eple konkluderer jeg når jeg ser på den indre skjermen. men sett at denne tingen kom opp på skjermen uten at jeg tenkte på det, ville jeg da konkludert at det var et rødt eple? jeg er ikke helt sikker på det. den indre skjermen er ikke sånn. ting er utydelige og skiftende. eplet kan fort bli grønt hvis jeg vil. la oss se om jeg kan stabilisere bildet og få noe mer ut av det. noe som var nytt for meg var at eplet hadde et lite, hvitt varemerke limt på. det var ikke noe jeg hadde til hensikt å forestille meg. det tyder på at jeg henter opp lagrede bilder. ja, hva ellers?! et sted må de jo komme fra. og siden de ikke kommer fra den evige himmel så kommer de fra visuelle inntrykk jeg har hatt. tviler ikke på det. ja så hva var problemet. kaspar nøstet seg tilbake. den indre skjermen ja, hvordan den fungerer, hva er dimensjonene. hvor mange dimensjoner, hvor mange bilder kan jeg se på samtidig. la oss se. vi starter med et rødt eple. og så forestiller du deg en nisse (rart at 4-5 bokstaver kan trylle fram sånt). kan du ha begge bildene på skjermen samtidig? hva skjer? fokuser på eplet, hvor er da nissen? tenk på begge samtidig. det virker som jeg bygger opp bildet jo mer jeg fokuserer på det. først så nissen uklar, så tenker jeg at han har en grå topplue. ansiktstrekk kommer delvis automatisk ettersom jeg holder bildet oppmerksomt. ser jeg hele nissen? jeg spør meg sko? da ser jeg sko. nei barbeint. ser han barbeint. språket dirigerer mye. sett at jeg unngår språk? da er vi inne på noe, som har en videre og dypere betydning. som i drømmene. der er språket sløvet. mer kraft til bildene selv. da åpner det seg noe. en slags mangel på perspektiv. eller oppløsning, for å kalle det noe. i språket har ting en standardisert oppløsning. på linje med bokstaver og ord, at de kommer på rekke og rad, presenteres for deg. uten språk så faller du inn i bildet, du hvirvler liksom rundt og inn i det. og ut igjen for den del. mer dynamisk. ta nissen for eksempel. dersom du går rundt han så er du plutselig inne i stoffligheten i drakta hans. eller ser at han har skitne negler. skoene er av lær, håndlagede, og de har en tekstur. og så videre i det uendelige. det var nå én ting. hva med dimensjonene i den indre skjermen? er det flate bilder, ett etter ett? jeg ser en haug med epler i butikken. jeg kan jo lete. finn hvor pastaen er. da går jeg rundt, og leter. der er det ikke, ikke der, ikke der, helt sikker er jeg ikke men jeg har to plasser der jeg tror den kan være. kattematen er jeg sikker på. og brød, med mange folk omkring. så har du da et eple, alle eplene du har sett i ditt liv, så ser du en slags blanding, eller de mest relevante, ut fra din kontekst, den konteksten du velger, eller som er deg gitt. jeg er sikker på at vi kan ha flere bilder og historier gående samtidig. både i våken og i drømmende tilstand. i halvsøvne blir det klart at det er en parallel historie som går under og i bakgrunnen og som ganske fort tar over helt. det er som om den fullt bevisste tankegangen gir etter når en sånn dypere historie glir fram mot forgrunnen. selvfølgelig er det flere ting gående samtidig. alt du, eller din hjerne, er oppmerksom på i øyeblikket, alt du vet, alt som inngår i oppbygningen av situasjonen du er i, hvordan du nå forstår den. javel. kasper så på klokka. jeg tror jeg går ut og legger meg i hengekøya sa han til hun som satt og arbeidet med en kontrakt. kontrakter, ja de virker så overkompliserte. det er jo hele konteksten som skal med på sett og vis. hvis og eventualiteter, et program for hva som skal skje om det og det. en beskrivelse av hva som skal skje, har skjedd, av identiteter. alt dette bygger på identitet og språk. klokka er halv åtte. litt på den måten. med begrenset bruksområde. kan bare leses med korrekthet når klokka er halv åtte. ellers ugyldig. så tiden gikk heldigvis, så vi visste når vi skulle bli sultne. uten kalender ville vi ikke blitt gamle.

hva vil digital graffiti bety? virtuell? du kan ha et maleri som bl.a. inneholder graffiti

så ska de. hva er det de skal? reiser oss opp i brunosten. samt strømkål. det er når…. har de virkelig ikke andre folk? en dopselger og så han samen. me kjerringa på kjøpet. hu var gal. samer. ja det forklarer en del. hvor var samene under krigen? rinnan så temmelig samisk ut. der ser du. festen hadde utartet seg. bjarne hadde trukket seg tilbake i et hjørne hvor det var mygg atpåtil. hva blir det neste? og så er de så støgge. samer og bergensere. jo det var ei rimelig pen ei. men det er faemeg sjeldent. lindgren sto på bordet. det rann av fippskjegget hans. og så skulle han skrive dikt også. det var ikke greie på det, men de ble jo utgitt, fyren hadde et navn. han dro det også ned i skiten til slutt. han sto utenfor en kirke og deklamerte noe om døden. det var til å le av. tore hadde sovnet. ja han hadde kanskje sovet en stund dersom jeg tenker etter. hva var det siste han sa? oppbevare for andre. det er en god stund siden. så tar vi litt kokain og prater munnen av oss selv og andre. kanskje vi kan få kokain-politikk med verdensmestre. som dreper seg i bakrusen. og nynorsken. som omgir seg med en slags duft, er det julerøkelse? så blir det koselig til slutt. når alle har sitt å stå på. og stavnsgransking heimafra. det er levra som snakker, kommentertes det fra badet. det var karina. hun lå i do nesten. nei dette må vi gjøre om igjen og klappet meg på skuldra. lykke.

mange folk er sinna. da kan du tenke på fred. men etter det så tenker du på opprømthet. tjene til maten. var så koselig. sinnet. sinnet. besinne seg.

har her sitter vi da. her sitter vi da. her sitter vi da. det pulserer. noe pulserer da. pulserer da. mange ting er ulovlige. bente sniffet kokain en stund da hun var ung. ja det var greit sa hun. politiet? nei. det var vanlig. fest. bare i helgene. bare i helgene. alt ble morsomt. jeg ble morsom, ikke minst. jeg som til vanlig er kjedelig. ja livet var verdt å leve. en stund. vi levde for helga. da snakket vi alle nynorsk og var høye. så bra livet kunne være. kunne det ikke vært sånn alltid? så ble jeg med barn og begynt på min selvbiografi. jeg vet det var tidlig men det var det jeg ville. skrive om meg selv. jeg hadde selvfølgelig ikke all verdens material så mye ble fiksjon. fiksjon er det vel uansett, mener jeg. uansett, jeg startet med min fødsel, det var naturlig. de sa jeg skrek. det er visst vanlig. “en kjedelig person” kalte jeg boka. det utartet seg. iblant spiste jeg brunost. en nyttårsaften var jeg på fest med mine foreldre hjemme. dette med kokain er noe jeg bare skryter av. det er ikke sant. bente begynte å gråte. hvorfor skal alt være så kjedelig. er ikke musikk også dop for eksempel. og mat? tårene rann. etterforsker gulen stoppet avhøret og foreslo en pause. bente tok seg sammen og gikk ut med betjenten. du skal ikke gråte sånn, sa betjenten. det er mange som har vært gjennom det du har vært gjennom. det er noe du legger bak deg. bente la det på minnet for bruk i boka. hun mistet gradvis følelsen i venstre arm. det er sikkert hjertet, tenkte hun og la seg ned på senga for å dø. da ingenting skjedde reiste hun seg igjen og så ut vinduet.

jeg vil løfte fram. med mine hender. Gud, å Gud. så lever vi i Gud og bruker opp hans ressurser for psykologisk velvære. jeg blir så lykkelig av å være kristen, sa mathias. tore sto utenfor og så på. du blir lykkelig av dop også. men kristenlykken varer hele livet. så den er bedre. så lenge du tror og ikke tviler. det holder å tro. men er det ikke bare tull. et instinkt vi bruker og misbruker. lulle seg inn. men lykke. frelse. jeg er frelst, sier mathias. utenfor fare. tore sto tafatt utenfor. men er det sant? er det ikke bare tull du utnytter til din egen fordel. en løgn du får deg til å tro på for ditt eget velbehag, egen lykke? hvem kan si hva som er sant, sier mathias. vi har anlegg for det så kanskje det betyr det er sant. evolusjonsmessig kanskje det lønner seg å tro. de som tror er lykkeligere, sunnere, lever lenger. tore med hendene i bukselomma. attention, attention! intention! progress! ja det var lykken det dreie seg om. din egen lykkes smed. tore kunne ikke få seg til å se på det annet enn som egoisme. det at du lever i og med en løgn har virkninger utover deg selv. bare tenk deg. spir bygges. makt og korrupsjon basert på den enkeltes håpløse lykke. jeg bare sier. tore snudde ryggen til en hund som sto og pisset på takrenna. inne i kafeteriaen satt mathias med den siste slurken kaffi. hvorfor skriver du ikke café? tore svarer ikke. jeg vil løfte fram…. begynner mathias igjen, han satt med hendene foldet. det er sånn du skal sitte. mye har å gjøre med de ytre tegn og positurer, klisjéer som klistrer seg under sålen. behag. jeg er god. du kan også være god. vi kan alle være gode. kanskje sitter det jenter i en sirkel. de kan være lette å få tak i. men så er det vanskelig å komme helt frem, få stappa den inn. men det er mange og så kan du runke siste etappen hvis du vil. det er kjærlighet som er fokus. det er så mange og så kan vi være gode mot hverandre. ja vi er bare gode. det er det det er. er du kåt, spurte line meg overraskende. nei kåt, svarte jeg, det er mer kjærlighet, noe vi har sammen. kjære far, hjelp oss å nyte å lære om hvordan du har skapt oss.

en ny verden snekres, og ingen gidder å følge med

pax dead-room

bulger kill

flere likte ole fordi han sa hva han sa og mente hva han mente. noe tydlig forbindelse mellom de var det likevel ikke. han sa mye rart. og mente enda rarere. ja han ole var rar. han var dattera til slakteren. han svarer nå til navnet ole, etter sin farfar. sin mor hadde han satt i skam. dette var rundt århundreskiftet. hun satt under parafinlampa og lappet på en sokk. det var da mange sokker som måtte lappes. der satt hun og ville ikke prate. nei hun hadde sluttet å gå ut. det var ole som gikk ut nå. til gangs. etter dette opptrinnet begynner vi på den virkelige historien, som handlet om hunden pekk. den kommer inn på scenen fra venstre, bærende på en dukke i munnen. til stor latter. fra adre kanten kommer ole inn, i skjørt og militærstøvler. jeg trenger en pause sa ulrik. jeg skriver jo bare tull. han tente en røyk og så tilforlatelig ut som en skribent, ja en forfatter. han kastet i seg noen peanøtter som sto på bordet. la oss gå tusen år tilbake. hvem var det? det vet du ikke. skrev han. nei. han døde hjemme, ikke på jakt. i over seksti år levde han. hvert sekund. alle de sekundene er borte. om tiden nå er personlig. på sett og vis, du drar den med deg, historisk, de stier den tar og hvor du var. sånn cirka seksti. der viseren starter på null igjen. begravelse fikk han, og godord. ungene var voksne, ja gifte og hadde egne unger. alt var greit. legger du sammen alle tider til alle personer. se til at du ganger åtte milliarder med 80 år, da får du 640 milliarder personår. la oss også ta med sekundene, 20,183,040,000,000,000,000. når det gjelder alle mennesker som noengang har levd så er det 100 milliarder så da bare ganger du det med 12,5 som blir 252,288,000,000,000,000,000. ikke fryktelig mange personsekunder….. 10^20, sånn cirka hvor mange korn som ligger på den siste sjakkruta.

et individ det har rabla for

med enkle grep

isolerte seg i fylla

slik andre bruker nynorsk i humoristisk-sarkastisk sammenheng bruker jeg bokmål

one day in the life of

unknkown origin

tenk det, sa geirulv, at en overvåkingsvideo betyr mer enn en produsert video. da går det på person, hvem det er, og ikke på hva personen gir seg ut for.

“usa gir milliardstøtte til egypt”. drit i menneskerettigheter nå er det israel som gjelder, sier jødiske blinken, se om vi kan smøre dere til å ta imot palestinere

“earth sure looks like a perfect world”

ifølge han har vi ikke noe å frykte. for hvem er det egentlig som skal stemme? republikanere? de stemmer republikansk. demokratene? de stemmer jo for demokratene.
men hvem fanger opp vet-ikke-gruppen? kunne vi ikke hatt et vet-ikke-parti som de også kan stemme?

“ja han har vel så mye penger at det driter han vel oppi.”

mye dritt ja, tore avsluttet sin posting på nyhetstjenesten. nå måtte han ut og kjøpe hundemat. statsråd glen gikk og maset. det var en middels stor terrier. at de aldri kunne lære seg å drite. at vi, skattebetalere, må plukke det opp. mens petter går rundt i badebukse foran svømmebassenget. det er høst nå likevel, med regnskyll. kjæresten hans beit av kuken hans for noen år siden. etter det er han forsiktig. han kjøpte seg homo-briller i sommer. treningsstudio hjemme, fullt utstyrt. og kokain. tore måtte gi seg. det skaper bare negativitet, jeg kjenner det. han tok på seg gummistøvlene og gikk ut i regnet. kom glen, sa han, og trasket ned stien mot skogbrynet.

“helseplattforma har visst kosta noen milliarder. var visst en jøde som greide å få solgt inn noen eldre programmer til staten norge til en stiv pris. naive ja”. tore visst det bare blir bråk av slikt. mange kommenterte i fylla så det ut til. men slutter jeg å poste nå er det vel bare andre som gjør det. han tvilte på om dette var et godt argument. spillteori tenkte han. jødene kan vel ikke for at de er energiske og intelligente. at de flyter opp uansett hva de driver med. flinke med tall er de jo. forretningsmenn, kjøpmenn, helt fra fønikerne, rundt middelhavet, skriftspråk, utregninger. mye misunnelse ligger i bånn. hvorfor de er så vellykkede, selv i tragediene. tore tenkte å slette posten. det er vel like greit. blir bare bråk. tore slettet hele kontoen. drit i det. alle har vel sitt. ikke alle er katter. noen er maur. mennesker, vi er så like hverandre. vi er så like at vi har problmer med å se forskjell på oss. dermed blir det ut av proporsjoner det vi finner på. men også fra innsiden, identitet, at vi desperat søker identitet og forskjell fra andre. siden vi er så like. tore pustet tungt ut. ja sånn er det. kan vel være som det vil. la oss holde fred. sett utenfra et så lite sted, ser så trivelig ut, blått med vann, grønt. og stort sett er det koselig også. om vi ikke lar provokatørene styre. jeg mener media, som er historier, myter, fra langt tilbake, om kveldene de satt og fortale spøkelseshistorier. så folk går mørkredde omkring. bare tull om vi lar disse tingene spille seg ut. så snubler du i egne tanker som ikke er dine.

jeg vet ikke hvorfor hun overspiller slik. så folk skal være sikre på at rollen ikke er henne. bedre er det med naturlig spill. men så så jeg en bil, den så ut som en blanding av en jeep og en volvo. kunne de ikke bare…. naturlig…. begynte jeg å tenke. men bilen trenger jo en eller annen form, det er ikke mulig at en bil er en bil uten form. du kan ikke skille formen fra bilen. ja det sier de vel på skolen for design. og det er jo rett også, selv om det kan bli for mye av det gode. en overspilling…. som ikke virker…. realistisk. det er komedie-sjanger. ja vi vet nok det. bedre er det å ikke spille seg rett inn i båsen.

dop-helge hadde akkurat stått opp. sover 48 timer. fy faen. så trå. du kan vel se det i reprise. han tumlet seg opp. tatoveringene ble med. stereotyper. hjem kjære hjem, sa han og steg over alt rotet til kjøkkenet. hundre meter fri. hundre år. kaldt i store rom. kaldt i store rom ja. betyr det nødvendigvis at det er varmere i minre rom? han ble sittende å se ned i melkeglasset. ikke nødvendigvis. selvfølgelig ikke. herregud. når de springer ser det ut som de danser ballett. det er vel dopen. ser du opp ser du ingenting. kanskje en stjerne. melka var fortsatt drikkendes. hva var det med stjerner og melk. melkeveien såklart. herregud. daniel er nå tre år. kanskje ser jeg han til jul. da er det stjerneklart. midtvinters. begynt å prate sa hun. prater hele tiden. hilser på folk og spør hvordan de har det, småjævelen. så springer han rundt med doble solbriller. ja da er det rimelig mørkt. men stabber og går. sjangler litt men. mens vi andre går rundt i sirkler. får se om det er igjen noe fra i går.

roar stuggun var på høsttur i ballangen. der ble han kjent med kjøredoningen slk8. en materialnær bil. nær materialet. slik roar levde nær kroppen sin men et stykke unna. med henda på ryggen

svensk lattergigant i brøler

jeg bare sier det til deg maya, jeg ekke noen turist. aldri vært. da hadde jeg vel reist og sett hovedstaden i det minste. om du så reiser opp i fjella eller inn i ørkenen. ja ørkenen, akkurat kunne kanskje vært noe. men jeg ekke imponert, av byer, av vulkaner, arkitektur, dinosaurer, havet. jorda er rundt og vi henger fast her i beina etter tyngdekrafta. hvert sted er et sentrum for seg, ikke særlig forskjellig fra hvor du er nå maya. det jeg er imponert av er begrepet Gud for eksempel, eller forestillingene om verdensrommet. ja jeg kaller det forestillinger, tanker, fordi det vi ser er bare blå himmel og bittesmå stjerner. men vi kan lese, som er imponerende i seg selv, hvor mange dyr kan lese. og maskiner er jeg imponert over. delvis skremt. menmen. turismen er en illusjon om at ting er forskjellig fra hvor du er. det er de ikke. vegetasjonen er nogenlunde den samme, basert på de samme lover for fotosyntese og mineraler. grunnstoffene er de samme overalt. antaglig i hele universet, unntatt singulariteter antagelig. mygg er det nesten overalt. de har observert mygg i andromeda-galaksen, det overrasker meg ikke. det er ingenting å se noen steder. du sover, spiser, går på do, ser rundt deg, har vanlige tanker, snakker mye tull, skriver tull, leser nyheter, bekymrer deg over alt. kanskje vi faller av jordkloden om vi reiser langt nok vekk. det var som seneca sa. folk gjør hva som helst for å slippe unna seg selv. så det. ikke har jeg penger heller. det er en annen sak. siden jeg ikke er interessert i ting som koster spesielt mye. de reisende. om statusen til turistene var lavere ville vel de rike holdt seg hjemme istedet. og de fattige måtte reise. migrere heter det da. tvunget. som om turismen ikke er tvunget frem av dumhet. du kan vel tenke deg hvordan det er der, soria moria, shangri-la, eldorado, himmelen. nei begynn med deg selv og gå ti skritt rundt huset. gå baklengs er en større turist-stimulans, selvkonsum, enn en reise jorda rundt i buss eller fly. når du sitter i fly er det få som ser ut. de ser i noen brosjyrer, eller på mobilen sin. det kan de gjøre i senga også. hva rolle spiller det om du er sju tusen meter over havet, eller beveger deg i åtte hundre kilometer i timen. står du stille beveger du deg tretti-en kilometer i sekundet når jorda går rundt. nei spar pengene dine. det er ingenting å se i malaysia eller all verdens øyer. du kan kjøpe deg en øy slik de riktig fattige gjør. så kan du sitte å fiske i skumringen og håpe å ikke få noe på kroken. migrantene, vår tids turister, betaler mye for å sitte i en gammel gummibåt og risikere livet. fra barnsben av unngår de iherdig å lære å svømme, slik at reisen blir mer spennende. ja de er lykkejegere, slik som vanlige turister tror de er. svært ulykkelige er de jo så langt de må dra for å finne den. nei sett deg ned å innse at du er nok som du er. at du ikke trenger mye utvendig. turisme er bare penger. minuspenger. ja det var veldig fint der. det ble gode minner. minneforbruk. samle minner til når du er gammel og kan sitte å bable om. så går det krøll i minnene, for de var ikke virkelig virkelige. for minnene var bare et transkodet, forminsket bilde i hodet.

performing refusion

Eksempelet Per Ås er død. Per Ås ble 89 år. Dersom han var født i 1930, når døde han? Hvilke rettigheter hadde han da? Hvis han hadde dødd fire år senere, hva? Det var blodspor helt fra døra til under sofaen. Der fann vi han. Politiet nekter skyld. Kan Per Ås anklage politiet for mordet? Per Ås ble rundt 90 år.

But it is the glory of man, and something more than his glory, to waste his powers on the void. -valéry

… Thus it would seem that the history of thought can be summarized in these words: It is absurd by what it seeks; great by what it finds.

degeneration of the real

a pretence of the mind, which pays a comedy of silence and perfect shadows. I feel myself to be present, and indispensable, and endowed with will, so that I might preserve this ephemeral absence of all images and this apparent nullity; I call myself Nothingness by a momentary convention. -valéry

A confusion which truly lies at the beginning of things must be an infinite confusion.

Død person funnet.

jeg vil jobbe i nasa sa helga. der hjelper vi kreft. kjører det ut i det ytre rom hvor den kan søke seg fram til andre vertsplaneter. vi sikter mot mars. venus kunne hett april istedet. og jorda dispril. jeg sa det til nasa. giske og nsdap mener jeg. rom for nye skritt. en vulkan i mente. suppejegere. helga svelget tungt. nei det blir nok ikke noe av. var ikke flink i realfag. flink. iblant vet du ikke om en farge er brun eller gul. det er en flink farge sier vi da. vanlige folk tar mye for gitt. universet liksom. lokalt. og flipp-flopp, disse korrupte partiklene som snur kappen etter vinden. utvendig turisme er det, umiddelbare virkninger, det virker samtidig. vi samlet oss om tre dimensjoner, pluss en til som kommer og går. jeg vil jobbe. jobbe for nesa. se hvor den fører meg. korteste vei er å følge nesa rett fram.

tette hullene i veien

je

aldring er visst det helt nye

er du opptatt av de rare dyrene?

do you really want that?

as reality has moved into the virtual, the virtual becomes reality-sensitive

oppned

if ai can create coherent text, it can also, or soon, review texts, and books and authors, and categorize them as funny, stupid, intelligent (with a score), and label the rest confused.